SAMFUNNPOLITIKK

Norge trekker nikkelpenger

Trond Gram
27. mai 2008 - 07:02

Siden 1991 har Norge lovet støtte til moderniseringen av nikkelsmelteverket på Kolahalvøya.

Etter mye frem og tilbake satte Stortinget av 270 millioner kroner til prosjektet i 2001. Penger som skulle gå til modernisering av smelteverket i Nikel.

Lokaliseringsavklaring

Men etter snart 20 år med diskusjoner omkring moderniseringen av nikkelverket, har eierne ennå ikke bestemt seg for om det skal lokaliseres i Nikel eller i Montsjegorsk lenger sør på Kola-halvøya. Nå brenner det et blått lys for den norske støtten.



Må være ferdig i 2010

- Avtalen forutsetter at moderniseringen av smelteverket skal være ferdig innen utløpet av 2010. Hvis de skal gjøre det, må de jo sette i gang snart, sier avdelingsdirektør Tore Ising i Miljøverndepartementet til Teknisk Ukeblad.

For å rekke fristen måtte byggingen ha startet i løpet av første kvartal. Fortsatt er ikke spaden satt i jorden og en beslutning er utsatt til høsten.

Ising understreker at støtten er knyttet til modernisering av smeltehytten i Nikel, ikke bygging i Montsjegorsk.

I mellomtiden velter tykk, forurensende røyk ut av pipene til smelteverket. Nikkelverket slipper ut rundt 150.000 tonn svoveldioksid årlig. Seks ganger mer enn Norges totale utslipp.



Ingen bevegelse i Nikel

- Det er ingen bevegelse på noe område i Nikel. Det som ble sagt i fjor høst var at de skulle ta en avgjørelse i løpet av april. Til høsten regner man at det tas en avgjørelse om man skal sette i gang eller flytte til Montsjegorsk, sier Thomas Nilsen. Han er assisterende generalsekretær i Barnetssekretariatet.

Forsker Lars Rowe ved Fridtjof Nansen Institutt minner om at det er snakk om å gi støtte til noen av Russlands rikeste menn.

I mellomtiden har selskapet blitt privatisert og de to eierne, Mikhail Prokhorov og Vladimir Potanin er gode for 87 milliarder kroner hver, ifølge Aftenposten.

Norilsk Nickel, som eier smelteverket, kunngjorde i forrige uke et resultat på syv milliarder dollar, rundt 35 milliarder kroner, i 2007. Ising understreker at det ikke har noen betydning for avtalen Norge i sin tid signerte.

Utslippene fortsetter

Departementet har i mange år finansiert overvåkning av luftkvalitet i grenseområdene og utvider fra i år overvåkningen med en ny stasjon for måling av svoveldioksid i Karpdalen.

Ifølge departementet er det registrert at utslippene av svevestøv med tungmetaller har økt de siste par årene. Derfor startes målinger av svevestøv gjennom hele året i Svanvik fra i år. Det skal også utvikles et program om matsikkerhet og helse blant annet knyttet til funnene av høye verdier av tungmetaller i bær.

Ising påpeker at avtalen er todelt. Det ene er støtte til et såkalt briketteringsanlegg i Zapolyarny, som er besluttet bygget og som får sin støtte. Det er støtten til moderniseringen av smelteverket som kan falle bort dersom selskapet ikke innfrir avtalen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.