.jpg)
I dag er det verdens havdag, statsminister Erna Solberg lanserer et initiativ i FN for å finne globale løsninger på plastproblemet og Sveinung Rotevatn leder en global digital miljøkonferanse i Oslo.
Norge har tatt en viktig rolle i det internasjonale samarbeidet som er avgjørende i kampen mot plastproblemet. Men vi mangler en nasjonal handlingsplan som bidrar til å stanse plastutslipp i Norge – en plan som kan vise vei for andre land.
8 millioner tonn plast haver i havet hvert år. Plastforsøplingen er sammen med klimaendringer, overfiske og tap av leveområder, en av de største truslene mot livet i havet. Over 800 dyrearter påvirkes, og det er funnet plast i nesten alle områder i havet. Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss.
Henger etter Sverige og Danmark
I 2017 ble FNs medlemsland enige om å stanse all utslipp av plast til havet på lang sikt. Men det internasjonale samfunnet har foreløpig ingen plan for hvordan dette skal gjøres. Det finnes ingen globale forpliktende reduksjonsmål, ingen krav om rapportering, ingen felles metode for beregning av utslipp, ingen systematisk vurdering av tiltak og effektivitet, ingen regelmessig vitenskapelig gjennomgang av status. Derfor trengs det et helhetlig, rettslig bindende globalt rammeverk: En ny internasjonal avtale.
Det er et paradoks at vi henger så langt bak her hjemme når vi samtidig har tatt en internasjonal lederrolle. Ifølge en studie fra 2015 havner mer enn 8400 tonn plast på avveie i Norge hvert år. Det tilsvarer over to kilo plastavfall per person. Dette er seks ganger høyere enn for Sverige og Danmark, og dobbelt så mye som i Italia. Norge er også langt nede på lista over land i Europa når det gjelder resirkulering av plast.
Norge har en produsentansvarsordning som skal sikre at det er forurenser som betaler. Men en ny rapport fra WWF at dette ikke skjer. Vi vet altfor lite om hvor mye plast som er i omløp og hvor den kommer fra, eller hvor mye plast som blir satt ut på markedet hvert år. Norge mangler kontroll.
Regjeringen må ta grep
For å få kontroll er tre aktører sentrale: Produsentene selv, returselskapene, - og myndighetene, som må legge sørge for at dette skjer på en god måte.
WWF krever en nye ordning som gir plastprodusenter og -importører ansvaret for plastens kretsløp, og for alle plastprodukter. En slik ordning vil redusere den økonomiske byrden for kommunene og bidra til bedre avfallshåndtering. Den vil også stimulere produsentene til å utforme varige produkter, som er rimelige å gjenvinne.
Norge har et ansvar for å stanse utslippene av plast til vår natur. Samtidig har vi en unik mulighet til å bidra til globale løsninger gjennom vår internasjonale lederrolle. Klarer vi dette, løser vi det store plastparadokset.
Norge snart klar til å innføre EUs karbontoll – Tolletaten trenger millionbeløp
