Tekna har gjennom sitt nye teknologibarometer kartlagt hvordan Norge ligger an sammenliknet med våre naboer i Sverige, Finland og Danmark, samt Tyskland, Storbritannia og Nederland.
Konklusjonen er nedslående: Vi ligger dårligst an på flere områder, blant annet når det gjelder indikatorer som teknologisk nivå og innovasjon.
Teknologibarometeret har fått stor oppmerksomhet nettopp fordi det er med på å avdekke at den faktiske situasjonen ikke er i samsvar med alle de honnørordene som politikerne bruker om teknologiutvikling og innovasjon.
Denne næringen eksporterte for 8 milliarder: Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?
For sakte
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterer denne uka regjeringens handlingsplan for å styrke realfagsutdanningen.
En hovedutfordring som Teknologibarometeret avdekker er at det går for sakte på utdanningssektoren, og at vi har rammebetingelser som underbygger trenden om at det utdannes for mange byråkrater og økonomer og for få teknologer.
En annen stor utfordring er strukturendringene i næringslivet. Digitaliseringen endrer industriens arbeidsmåter og forretningsmodeller.
Les også: Slik skal de gamle oljeplattformene få et helt nytt liv - i Japan
Nasjonal strategi
Kongsberg Gruppens konsernsjef Walter Qvam vil ha en nasjonal strategi for å etablere arenaer og virkemidler for systematisk oppbygging av den kunnskapen vi mangler.
De fleste – både politikere, næringsliv og organisasjoner – vil være enige om dette målet. Spørsmålet er hvordan vi legger til rette for transformasjonen.
Et eksempel er «Transferit»-programmet som Tekna, Norsk Industri, Abelia og Norsk olje og gass tok initiativ til tidligere i år. De ønsker å opprette idélaboratorier over hele landet for å realisere en overføring av teknologikompetanse fra olje- og gassbransjen til nye næringer.
Les også: Slik skal «Norges viktigste vekstnæring» bli enda viktigere
Småpenger
Organisasjonene foreslår at regjeringen bevilger minst 35 millioner over høstens statsbudsjett for å realisere slike prosjektgrupper i regi av Forskningsrådet.
Dette er for småpenger å regne sammenliknet med de investeringer som store pilotprosjekter trenger for å realisere ny teknologi. Slike prosjekter er avhengige av at myndighetene gir konsesjon og legger til rette for gunstige rammebetingelser.
Les også: Kongsberg lager vannskuter med nattoptikk og Stealth-teknologi
Nei til havvind-industri
NVE sa nei til Siragrunnen offshore havvindpark under sterk tvil. I planene lå også etablering av en fundament- og installasjonsfabrikk for eksport til havvindprosjekter i utlandet.
Avslaget ble anket, og saken ligger nå på olje- og energiministerens bord.
Innovasjon Norge mente at havvindparken kunne utløse hundrevis av arbeidsplasser i en region hvor man risikerer økt arbeidsløshet.
Les også: Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»
Lakseoppdrett
Et annet eksempel er Salmars ønske om å etablere lakseoppdrett langt til havs – basert på offshoreteknologi. Selskapet er avhengig av å få konsesjon for å pilotere sin teknologi, men har ennå ikke fått dette.
Norsk industri trenger store og visjonære pilotprosjekter som viser veien for nye næringer og gir muligheter for overføring av kompetanse.
