Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Diskusjonen mellom Norge og EU nå dreier seg om å sikre gassen et langsiktig liv i Europas energimiks, sikre EU stabile gassforsyninger til stabile priser og ut fra dette utvikle et industrisamarbeid der gassen står sentralt, bekrefter kilder overfor Energi og Klima.
Det betyr utvidet samarbeid om karbonfangst og -lagring og produksjon av blått hydrogen fra naturgass. Men dette skal skje i et samarbeid mellom statlige og private aktører. Grunnen er at det ikke er mulig for de kommersielle selskapene å løfte dette alene.
Men alle parter er innforstått med at et slikt samarbeid ikke løser energikrisen på kort sikt. Det kan derimot være viktig for å sikre Europas energiforsyning i et lengre perspektiv – i en situasjon der russiske leveranser er ute av likningen for godt.
Noe i det for alle
For EU betyr dette at langsiktige avtaler mellom for eksempel Equinor og selskaper i EU kan sikre forsyningene og vil dempe de høyeste prisutslagene som en har sett på spotprisen det siste året.
Norge får CO2 fra kontinentet til den neste store satsingen på norsk sokkel: Lagring av CO2. I tillegg skapes det et marked for såkalt blått hydrogen, laget av naturgass. Det sikrer gassen et lengre liv.
Forsyningssikkerhet og gasspris er nå et hett tema i EU, og alles øyne rettes mot Norge, som er den største enkelteksportøren av gass til EU-landene etter at den russiske eksporten har kollapset. Men da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) denne uken deltok på EUs energiministermøte, hadde han ikke med seg noen gassrabatt i lommen.
Vil ikke gripe inn i markedet
– Norges utgangspunkt har hele tiden vært at vi ikke vil gripe inn i markedet. Det må være et kommersielt rammeverk som danner grunnlaget for løsningene. Et slikt rammeverk kan være en kombinasjon av gassleveranser og industrielt samarbeid. Da snakker vi om karbonfangst og -lagring, blått hydrogen og produksjon av fornybar energi som havvind, sier Aasland til Energi og Klima.
– Vil det være naturlig at det i en slik pakke ligger en form for fellesfinansiering mellom EU og Norge av den infrastrukturen som behøves?
– Først må en finne en måte å samarbeide på som er kommersielt interessant. Så må en se på rammebetingelser og finansiering. Det er viktig at dette utvikles innenfor kommersielle rammer, sier han og legger til:
– Vi må ikke løse krisen nå på en måte som forstyrrer det langsiktige bildet og skaper usikkerhet og uforutsigbarhet hvor vi trenger langsiktige rammer for å videreutvikle samarbeidet.
Heller Equinor enn pressekonferanse
Tirsdag avlyste den tsjekkiske industriministeren Jozef Sikela pressekonferansen etter et seminar i Praha om bruk av gass i fremtidens Europa.
Sikela hadde viktigere ting å gjøre. Han skulle møte en delegasjon fra Equinor. Tsjekkia har formannskapet i EU dette halvåret, og Sikela leder energiministermøtene.
Dagen før de 27 energiministrene fra EU møttes med blant andre den norske energiministeren Terje Aasland, var Sikela opptatt av å møte Europas olje- og gassindustri. I samtalene med Equinor sto langsiktige gassleveranser og mulig industrisamarbeid med EU sentralt.
Deler ut nær 800 millioner til hydrogenprosjekter
Forsyningssikkerhet = etterspørselssikkerhet?
I en nylig publisert rapport fra Rystad Energy, finansiert blant annet av olje- og gasselskaper i Europa, er mer gass fra Norge en nøkkel for å sikre EU nok energi de nærmeste årene. Skal det bygges ut flere felt, trengs det en sikkerhet for at etterspørselen også finnes om noen år. Det er der det å produsere hydrogen av gassen kommer inn. Den skal sikre at det finnes et marked for den norske gassen også inn i det grønne skiftet.
– Men fra norsk side har vel dette som mål å gi gassen en lengre levetid?
– Du gir gassen en lengre levetid som energibærer og som råstoff i industri. Men dette skjer på en slik måte at vi håndterer klimautfordringene våre, ved at gassen blir til blått hydrogen. Utviklingen av blått hydrogen vil føre til at hydrogenmarkedet raskere kommer opp å stå, understreker Aasland.
Olje- og energiministeren viser til at aktører på norsk sokkel allerede har signalisert at de holder døren åpen for langsiktige kontrakter. Nylig inngikk Equinor en slik langsiktig kontrakt med et polsk selskap.
På linje med Equinor
Equinors direktør for lavkarbonløsninger, Grete Tveit, deltok på gasseminaret i Praha og var også opptatt av at man både måtte sikre energileveranser og oppnå det grønne skiftet.
Hun understreket at dersom en erkjenner at en trenger naturgass i energimiksen for å nå klimamålene, må olje- og gassproduksjonen optimaliseres, en trenger CCS (karbonfangst og -lagring) og hydrogen fra naturgass.
Hun viste til at det ikke var lett for et kommersielt selskap som Equinor å få økonomi i et hydrogenrør fra Norge eller et CO2-rør fra Europa til norsk kontinentalsokkel, der CO2 kan finne en trygg havn. Men hun etterlyste mer samarbeid for å få dette til.
Fra gasspris til industrisamarbeid
EU og Norge har en arbeidsgruppe som diskuterer gassmarkedet. Initiativet til denne gruppen kom fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i et møte med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Norge er det eneste av landene som eksporterer gass til EU, hvor det er nedsatt en slik arbeidsgruppe.
Etter det Energi og Klima forstår, var denne gruppen fra EUs side ment å diskutere pris, mens Norge var opptatt av de langsiktige utsiktene for norsk gasseksport. Dette er også en holdning som deles av industrien. Nå er signalene, ikke minst fra det tsjekkiske formannskapet i EU, at man diskuterer en større pakke. Der langsiktige kontrakter og industrisamarbeid er viktige ingredienser.
Offshore Norge-direktør: – Jeg skjønner ikke Liens pessimisme om gass
