Boliglånsrenta kan bli opp mot 5,5 prosent med den siste rentehevingen og den neste som varsles. Det vil svi i lommeboka for alle med boliglån i Norge.
– Vi har kontroll og vil sette renten med sikte på å sette prisveksten tilbake til 2 prosent, svarte sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun presenterte beslutningen i Norges Bank torsdag formiddag.
– En høyere rente vil føre til at mange får en strammere økonomi. Men ved å øke renten vil vi bidra til at prisene kommer ned, sa sentralbanksjefen videre.
Hun viser til at prisveksten er klart over målet, og at lønnsveksten ser ut til å bli høyere enn i fjor. Aktiviteten er fortsatt høy og arbeidsmarkedet stramt, men presset i norsk økonomi er i ferd med å avta, skriver Norges Bank i en pressemelding.
Renta må opp
Renten må opp mer enn tidligere signalisert for å få inflasjonen ned mot målet på rundt 2 prosent, fastslår sentralbanksjefen. Nå ligger prisveksten på 6,7 prosent og er klart høyere enn det sentralbanken anslo i sin forrige rapport.
Dessuten har rentene utenlands steget mer enn det som er lagt til grunn. Sentralbanken tror dessuten at høyere lønnsvekst og en svakere krone enn tidligere anslått, bidrar til å løfte prisveksten fremover.
Boliglånsrente på opp mot 5,5 prosent
– Dersom vi ikke hever renten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt, og inflasjonen bite seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen, sier Bache.
Prognosen for styringsrenta er nå oppjustert og kan øke til 4,25 prosent i løpet av høsten. Da kan boliglånsrenten komme opp mot 5,5 prosent, anslår Norges Bank.
– For dem som har lån, kommer høyere rentekostnader på toppen av at mange varer og tjenester har blitt dyrere. I en tid fremover vil mange få en strammere økonomi, og en del vil trolig måtte redusere forbruket. For noen vil det være krevende. Men ved å sette opp renten, bidrar vi til at prisveksten kommer ned, og til at kjøpekraften igjen kan øke, fastslås det.
Usikre prognoser
Det videre forløpet for renta avhenger av den økonomiske utviklingen. Dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn det som nå anslås.
– Samtidig har vi ennå ikke sett de fulle effektene av renteøkningene vi har bak oss. Det er usikkerhet om hvor mye husholdningene vil stramme inn på forbruket fremover som følge av høy prisvekst og økte renter. Dersom inflasjonen avtar raskere eller vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss, understreker Bache.
Etter beslutningen styrker kronen seg rundt 13–14 øre til 11,56 kroner mot euroen, ifølge Dagens Næringsliv.
