Husene er utstyrt med strømmodem som kan overføre 1,1 Mbit/s over 220 volt-nettet. BKKs testprosjekt omfatter også tre hus med 11 Mbit/s radiolinjekommunikasjon, samt ett hus som har fiberoptisk kabel helt frem. Dette er tilgodesett med hele 100 Mbit/s og må være landets bredeste hus.
Bruken av strømnettet for overføring av telesignaler, blant annet ved hjelp av et norskutviklet strømmodem, var mye omtalt for noen år siden. Etter hvert avtok optimismen noe, blant annet på grunn av mulige problemer med utstråling og elektromagnetisk interferens. Prosjektet i Bergen var likevel blant dem som ikke lagt på is.
60 mil fiber
BKK har en fiberstruktur på ca. 600 kilometer i Bergen. Beboerne på Sandsli er de første private som tar i bruk dette høyhastighetsnettet.
Samtlige åtte husstander har i prosjektperioden fått tilgang til tjenester som Internett-TV i samarbeid med TV2 Interaktiv, høyhastighet Internett, egenproduserte hjemmesider, e-post til alle medlemmene i familien og telefoni over bredbåndet. En naturlig vinkling fra BKK er energiøkonomiserende tjenester som gjør at kunden kan kontrollere og regulere sitt strømforbruk over Internett.
– BKK er blant de ledende nettselskapene i verden når det gjelder praktisk anvendelse av slik teknologi. Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge hvilke tekniske løsninger som er best egnet for kundene våre, og å videreutvikle vår egen kompetanse innen dette fagfeltet, sier prosjektleder Jarle Røst.
Han mener alle de tre teknologiske løsningene på Sandsli fungerer godt, alt etter hvilke behov kunden har. Viktige kriterier for valg av teknologi vil være tilgjengelighet og pris.
Strømmodem neste år
Strømmodemet som benyttes i Bergen er en prototyp levert av Siemens. Nils Tolleshaug hos Siemens AS regner med at modemet vil være kommersielt tilgjengelig i løpet av annet halvår 2001. – Et par teknologiske utfordringer gjenstår fremdeles. Det gjelder blant annet en europeisk standardiserings- og regulatorisk prosess rundt problemene med utstråling. Modemene trenger blant annet en formell godkjennelse fra Post- og teletilsynet, sier Tolleshaug.
Siemenes har i hovedsak funnet en modulasjonsmetode som stråler mindre enn det som vil være minstekrevet. Muligheten er til stede for å få et kommersielt tilgjengelig produkt neste år. – Vi regner med et ganske stort marked, selvsagt avhengig av hva de enkelte netteierne vil gå inn for. Men teknologien har et stort potensial, siden man allerede har et ferdig installert nett, sier Tolleshaug.
Han ser i første omgang for seg en enhet som plasseres i stikkontakten og fordeler både telesignaler og strøm til PC-en. Men etter hvert kan dette integreres i hele strømforsyningen, slik at man tar ut kommunikasjonssignalet inne i PC-en. – Da åpner det seg virkelig interessante vyer, sier Tolleshaug.
Satellittoverføring kan bli redningen for Bygde-Norge når det gjelder bredbånd. På den måten kan folk på mindre tettsteder og i spredtbygde områder få de samme tilbud på moderne kommunikasjonstjenester som landet ellers. Telenor har tradisjonelt vært sterk på satellittkommunikasjon i en rekke sammenhenger. De forbereder et feltforsøk for bredbåndstilknytning via satellitt, og tegnet nylig kontrakt med Nera, som skal levere utstyr for ca. 10 millioner kroner til prosjektet.
Neras leveranse omfatter både brukerterminalene som skal plasseres ute hos pilotkundene, og hovedterminalen som vil bli knyttet til Telenors jordstasjon i Nittedal.
Kommunikasjonssystemet vil muliggjøre toveis, høykapasitets multimedieforbindelser over Telenors eksisterende, digitale kringkastingssatellitter. Systemet er basert på standarden DVB-RCS, det vil si digitalkringkasting med returkanal.
Pilotprosjektet vil tilby multimedia aksessløsninger til definerte prøvebrukere blant små og mellomstore bedrifter og avanserte privatbrukere, for eksempel med hjemmekontor. Brukerne vil kunne oppnå ytelser på opptil 50 Mbit/s inn til hjemmet og opptil 2 Mbit/s i returkanalen.
