Bønnen om mer penger kommer fram i et brev til Forskningsrådet som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i. Ife er bekymret for at en beslutning om å fortsette Haldenprosjektet for en ny treårsperiode kan knekke Ife økonomisk.
I fjor hadde sektoren for Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) ved Ife Halden en markedssvikt på de bilaterale aktivitetene ved Haldenreaktoren.
Svikten i det japanske markedet rammet spesielt hardt. Resultatet ble et tap på 44,9 millioner kroner, selv etter en ekstrabevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) på 13 millioner kroner.
Nedskjæringer
Ifes samlede årsresultat ble et tap på 41 millioner kroner. Det ble satt i gang en omfattende endringsprosess for å styrke økonomien gjennom økt vekt på lønnsomhet, bedre prosjektstyring og kostnadsreduksjoner. 35 årsverk ble fjernet.
Også i år budsjetterer Ife Halden med tap.
I brevet ber Ife om at statens finansiering av Haldenprosjektet økes fra årets 37,5 millioner kroner til 51 millioner kroner i 2015 og 2016 og 54 millioner kroner i 2017.
I år har Ife måttet ta 10,6 millioner kroner fra egne inntekter og fra instituttets grunnbevilgning fra Forskningsrådet for å dekke underdekningen av Haldenprosjektet. Hvis det ikke kommer økte bevilgninger, kan reaktoren bli lagt ned.
– Vi må opp på dette nivået for å kunne drive Haldenprosjektet videre, sier administrerende direktør Eva S. Dugstad i Ife til Teknisk Ukeblad.
Jeep II-reaktoren på Kjeller sliter også. Bevilgningene holder ikke tritt med prisstigningen. Dugstad peker på at bevilgningene til reaktoren har stått stille siden 2010, samtidig som kostnadene til lønn og andre ting har økt.
Nå går mer enn 50 prosent av utgiftene ved Kjeller-reaktoren til drift, mens resten går til forskning.
Les også: Derfor får ikke Russland solgt sine flytende atomkraftverk
Underfinansiering
Med forventet pris- og lønnsjustering (tre prosent årlig) for 2015 og 2016, er finansieringsbehovet for den nukleære virksomheten på Kjeller ifølge Ife 58 millioner kroner i 2016. I år var bevilgningen kun 45 millioner kroner.
«Instituttet vil ved en beslutning om ikke å tilgodese de behov Ifes nukleære virksomhet på Kjeller har, vurdere om virksomheten fortsatt er bærekraftig. Utfallet av vurderingen kan være at så ikke er tilfelle, og virksomheten kan bli avviklet», skriver Ife i brevet.
Statens strålevern har satt Ife under intensivert tilsyn. I en revisjonsrapport fra reaktoren på Kjeller i juni i år heter det: «Strålevernet ser også med bekymring på den økende underfinansiering av driften ved både Jeep II og Haldenprosjektet som oppstår når offentlig støtte holdes tilnærmet konstant mens kostnadene vokser med tilnærmet samme takt som lønnsutviklingen i samfunnet».
Underfinansieringen har gjort at Ife har måttet ta penger fra andre satsingsområder.
«Med Statens stråleverns anmerkninger […] finner Ife det påkrevet at basisbevilgningen økes tilsvarende finansieringsbehovet for nukleær virksomhet på Ife Kjeller, pris- og lønnsjustert», heter det i brevet fra Ife.
Les også: Finnmark vil importere kraft fra Russland. Tord Lien sier nei
Sikkerheten går først
Dugstad understreker imidlertid overfor Teknisk Ukeblad at så lenge anleggene er i drift, går sikkerheten foran alt annet. Dermed er det forskningen som får lide for manglende bevilgninger.
Ife planlegger også å kjøpe inn uranbrensel for reaktoren på Kjeller neste år. De har søkt om en ekstrabevilgning på 10 millioner kroner for å dekke kostnadene, men har ennå ikke fått svar fra NFD.
I tillegg må Ife kjøpe spesiallagde kapslingsrør til noe av standardbrenselet ved Haldenreaktoren i 2015 eller 2016. Disse ligger an til å koste om lag fire millioner kroner, og Ife ber om tilleggsbevilgning for å dekke kostnadene.
Ife har også bedt om ekstrabevilgninger for å oppgradere den fysiske sikringen av sine atomanlegg, og påpeker i brevet at NFD ikke ga noen ekstrabevilgning til dette i statsbudsjettet for 2014.
Ife gjennomførte likevel tiltak, og gjentar nå behovet for finansiering til dette. For Kjeller er behovet 1,5 millioner kroner i 2015 og 3,7 millioner kroner i 2016, mens det for Halden er 1,5 millioner kroner i 2015.
Ife søker derfor om en tilleggsbevilgning på 10 millioner kroner for håndtering av det historiske brenselet.
Ife i tet: Plutonium- og uranbrensel kan alene gi en gevinst på 100 milliarder kWh
Fikk ikke penger
Forskningsrådet har ennå ikke ferdigbehandlet saken.
– Vi sitter nå og jobber med et råd til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om bevilgning til Ifes nukleære virksomhet som vi tar sikte på å oversende til departementet i løpet av et par uker, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg til Teknisk Ukeblad.
I fjor høst anbefalte Forskningsrådet en økning i bevilgningene til Haldenreaktoren i tråd med det Ife nå ønsker, forutsatt at Haldenprosjektet videreføres for en ny treårsperiode. Regjeringen la aldri pengene på bordet.
Hanneborg understreker imidlertid at Forsk- ningsrådet ikke tok stilling til om de mente at Haldenprosjektet burde videreføres. I fjorårets anbefaling til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) het det nemlig:
«I lys av det faktum at Haldenprosjektets brukere primært er utenlandske bedrifter og statlige sikkerhetsorganisasjoner vil Forsk- ningsrådet finne det naturlig om NHD med bakgrunn i den informasjon som fremkommer i Møreforskings to utredningsrapporter, tar initiativ til en fornyet vurdering av den betydning Haldenprosjektet har for relevante norske myndighetsorganer.»
– Mener Forskningsrådet at Haldenprosjektet bør videreføres?
– Det er for tidlig å si, vi kommer til å skrive mer om det i brevet vi sender departementet, sier han.
NFD ønsker ikke å svare på om de mener Haldenprosjektet bør videreføres før de legger fram saken i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet til høsten.
Les også: Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft
Fransk konkurranse
Arbeidet fra Møreforsking i fjor høst konkluderte blant annet med at Haldenprosjektets betydning vil bli svekket når Jules Harowitz-reaktoren (JHR) i Frankrike blir operativ i løpet av de neste ti årene.
Ife mener imidlertid at kapasiteten til å gjennomføre eksperimenter er bedre og at det vil være billigere å gjennomføre dem i Haldenreaktoren enn i i JHR. I tillegg mener Ife at behovet for bestrålingseksperimenter fremdeles vil være så stort at det er plass til begge reaktorene.
Daglig leder Nils Bøhmer i miljøstiftelsen Bellona mener Haldenreaktoren bør stenges.
– Vi bør si at nok er nok. Det er dårlig med kunder som er villige til å betale for virksomheten der, og da ser jeg ikke behovet for at norske myndigheter skal bruke så store penger på å holde i drift en reaktor som Norge ikke har bruk for, sier han til Teknisk Ukeblad.
Bøhmer mener virksomheten ved Haldenreaktoren er veldig snever.
– Den gjøres for utenlandske selskaper og har ingen nytte for Norge som ikke har kommersiell atomkraft, sier han.
Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften
– Nøytralitet viktig
Dugstad mener derimot at land uten kjernekraftverk absolutt bør forske på det.
– Det er nettopp det som er vinnerkriteriet. Det er en av grunnene til at vi har 20 medlemsland og rundt 100 organisasjoner som deltar hos oss. De ønsker en nøytral stat som ikke er atomindustriens lakeier, og som på helt uavhengig grunnlag forsker på brenselssikkerhet. Vi har høy integritet og leverer forskningsresultater uten å gå på akkord med noe. Myndighetene i disse landene stoler på at vi finner ut hvilke brenselstyper man ikke bør satse på og som utgjør en risiko, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Dugstad minner også om at økt atomsikkerhet har stor verdi for Norge.
– Hvis det går galt med en atomreaktor, er det ikke bare vertslandet som blir lidende. Hele det globale samfunnet tjener på at kjernekraften blir sikker, sier hun.
– Kan like godt legge ned
Ife-sjefen legger til at nukleær forskning har stor overføringsverdi, til alt fra petroleumsnæringen, prosessindustrien, legemiddelindustrien til CO2-lagring og solcelleindustrien.
– Hvis utviklingen fortsetter, og hvis nesten alt må brukes til drift av reaktoren og lite til forskning, kan man like godt legge ned, sier hun.
Dugstad understreker imidlertid at dialogen med myndighetene er god.
– Har dere merket en endring etter at Frp, som tidligere har snakket varmt om kjernekraft og torium, har kommet i regjering?
– Det er for tidlig å si, vi får se når statsbudsjettet kommer, sier hun.
– Forventer du at Frp som kjernekraftparti vil øke bevilgningen?
– Ja, det tror jeg, jeg er optimist.
Les også:
Norske forskere avslører hva som skjer inne i reaktorer
