Norge med 4,5 millioner innbyggere har et like stort ansvar for å kutte i verdens CO2-utslipp som enorme India med en sjettedel av verdens befolkning.
Det hevder forsker Sivan Kartha på miljøorganisasjonen Zeros klimakonferanse på Gardermoen.
Bakgrunnen for påstanden er Norges karbonfotavtrykk, som er like stort som hele Indias, ifølge Karthas regnestykker.
Studerer historisk ansvar
Kartha er seniorforsker ved Stockholm Environment Institutes avdeling i Boston.
Der jobber han blant annet med å lage modeller for hvordan det historiske ansvaret for klimakutt skal fordeles.
– Med mitt regnestykke har Norge med 1/15 prosent av verdens befolkning det samme historiske ansvaret for verdens utslipp som India, med en sjettedel av verdens befolkning, sier Kartha.
– USA har en tredjedel av ansvaret, og EU har over en fjerdedel. Kina har også en stor del av ansvaret for klimakrisen, sier Kartha.
– Lånte fra fattige
Han viser et historisk riss av CO2-utslippene fra 1850 til i dag, og mener det meste av utslippene til dags dato skyldes de rikeste landene.
– Man kan argumentere for at de rike landene har «lånt» CO2-utslipp fra de fattige landene, mens de har bygget opp sine samfunn. Men klimaet tillater ikke at de rike landene betaler dette tilbake. Dette gapet må fylles med finansiell og teknologisk støtte fra de rike landene, sier Kartha.
Dette er også ett av de vanskeligste punktene i forhandlingene før det store klimamøtet i København i desember. Hvor mye skal man si at de rike landene «skylder» de fattige landene i verden? For EUs del er tallet svært stort, sier Kartha.
– EU må hjelpe
– Skal EU «betale tilbake» det de historisk sett skylder må de redusere utslippene med 80 prosent i 2020, og noen år etter det igjen må de ned under null i utslipp, sier Kartha og viser fram en graf hvor EU ligger svært tynt an.
Ifølge grafen «skylder» EU store mengder utslipp innen 2030. Karthas tall tar da hensyn til historiske utslipp fra industrinasjoner som Tyskland og Frankrike.
Og EU har dermed et stort ansvar for å hjelpe fattige nasjoner med å nå sine klimamål og tilpasse seg klimaendringer, argumenterer Kartha.
– Dette krever internasjonal innsats i tillegg til utslippskutt hjemme. Da må de samarbeide med Kina, India, Sør-Afrika, Mexico og så videre, sier Kartha.
Trenger ny teknologi
Forskeren viser også til at klimakrisen skal løses samtidig som det er mange andre oppgaver å ta fatt på. To milliarder mennesker lager mat uten rene oppvarmingsmuligheter, noe som ofte gir lungeplager.
800 millioner menneske rer kronisk underernært. En milliard mennesker har dårlig tilgang på vann. To millioner barn dør av diaré årlig.
– Per i dag er det bare en måte å unngå problemer som dette på, og det er fossil energi, sier Kartha.
Dermed trenger u-landene hjelp for å utvikle ny teknologi.
Få rike indere
Forskeren har også regnet på hvor mye u-land som Kina og India faktisk har å bidra med, dersom man justerer for inntektene.
Han regner da med at det som skal til for å holde et menneske i live er 20 dollar dagen eller 7500 dollar i året.
Et land som India har rundt 80 millioner innbyggere som ligger over nivået på 20 dollar om dagen.
– Det utgjør et lite Tyskland inne i India, sier Kartha, og antyder dermed at Indias reelle mulighet til å skattlegge sine klimautslipp er omtrent som Tysklands.
Kina har på sin side en øvre middelklasse på størrelse med USAs befolkning, som også kan skattlegges for å kutte klimautslippene.
