STAVANGER: Hytta ligger idyllisk til i åsen der turstien til en av Norges mest besøkte turistattraksjoner starter.
-Vi ønsket et framtidsrettet bygg som tar dagens miljøutfordringer på alvor. Og vi ville bygge i tråd med våre verdier. Men det er kostbart både i tid og penger å ligge i forkant av den teknologi som byggeindustrien kan tilby, sier byggeleder Bernt Krogh i Stavanger Turistforening til Teknisk Ukeblad.
Den nye Preikestolhytta skal innvies i november, ganske mange måneder etter planen. Forsinkelsen skyldes blant annet at to matematikere i Østerrike brukte 14 måneder på å regne på byggets bæreevne og materialstyrke.
- Dette nitide arbeidet bestemte materialvalget, som ble eikestokker i elementene i første etasje og furu og gran i etasjene over, forklarer Krogh.
Les også: Kutter drastisk i strømforbruket
Melkeblanding binder sammen
Norsk tømmer av beste kvalitet er brukt i bygget. De massive stokkene er bundet sammen på naturlig måte. Lim er effektivt, men ikke miljøvennlig. Materialene er presset sammen under 20 tonns trykk.
-De bindes sammen av plugger av bøk som ekspanderer i treverket ved tilsetting av en spesiell melkeblanding. Dette skal stå i 500 år, framholder Krogh.
Byggelederen har selv vært i skogen og hos sagbruk for å plukke ut det beste tømmeret.
- I et timilsbelte sør for Røros finnes landets beste trevirke. Der fant vi 220 til 250 år gamle malmfuruer av ypperste kvalitet, forteller Bernt Krogh.
Tømmeret er hentet fra den såkalte materialbanken. Når skogeiere kommer over felt hvor mer enn 70 prosent av hogsten består av kjerneved, legges denne til side i materialbanken.
- Dette gode tømmeret slipper vi å behandle med kjemikalier, som kreoson eller andre gufne ting. De fleste behandlingsmidler er effektive fordi de inneholder gift. Vi vil ha et bygg uten materialer som er skadelige for helse og miljø, understreker Krogh.
Les også: Vil ikke ofre bostandard for miljøet
Energisparing
Veggene i den nye Preikestolhytta er 60 centimeter tjukke og isolert med trefiberspon, ikke glassfiber. Betongen i bygget er høykvalitets C65 og C100 på kjøkkenet, mens det vanlige i bygg er C25. Heller ikke betongen i hytta trenger behandling.
På gulvene er det benyttet skifer fra Oppdal og Otta. Steinen er radonmålt så ingen ubehagelige overraskelser skal dukke opp i etterkant.
Varmepumpe
Vinduene er nyutviklede med et varmetap på maks 0,7 watt pr. kvadratmeter. Hele bygget varmes opp med energi fra Refsvatnet like ved, ei varmepumpe yter 24 kilowatt. Hvis utetemperaturen skulle synke noen grader under null, vil en såkalt hypokaustenpeis supplere oppvarmingen.
Peisen er et lukket system med varmedistribuering. Bygget har en balansert ventilasjon med 75 prosent varmegjenvinning.
.png){kind=logo}
Den nye Preikestolhytta vil tilfredsstille de strenge vilkårene til klasse A i den nye energiklassifiseringen av bygg. Hytta skal ha både restaurant og rom for overnatting og i et slikt bygg med døgndrift er det uhyre krevende å oppnå en energieffektivitet i klasse A.
Les også: Huset produserer strømmen selv
På verdensutstilling
Bygget er så spesielt at det er plukket ut sammen med sju andre byggverk i Europa og åtte i Asia til å være med på en verdensutstilling. Nasjonalmuseet her i Norge har dokumentert hele byggeprosessen i bilder og film, og også dette vil resultere i en utstilling.
Arkitektfirmaet Helen&Hard i Stavanger har tegnet Preikestolhytta. Budsjettet for bygget på 1100 kvadratmeter er i overkant av 20 millioner kroner, Skagenfondene har bidratt med en gave på åtte millioner kroner for å få realisert bygget.
Over 100.000 turister besøker Preikestolen hvert år. Den nye hytta vil holde åpen året rundt, mens den gamle alltid har vært vinterstengt.
Les også: Slik bygger vi i 2035
