Han ser oss lenge før vi ser ham. Så snart vi ringer på dørklokka til familien Solheim og Moestue på Skøyen i Oslo, begynner Eirik Solheims lomme å dure. Han fisker opp mobilen og trykker på varselet som har dukket opp på skjermen. Da får han opp levende bilder av TUs utsendte, trippende utenfor leilighetsdøra.
Via telefonen kan Solheim kommunisere med den som ringer på. Denne onsdagsettermiddagen i november ønsker Solheim oss heller velkommen ved å åpne ytterdøra.
– Akkurat nå er det en bug med lysstyringen her i gangen, det må jeg fikse, sier han.
Ved første øyekast er det ikke så lett å se at dette er hjemmet til det som trolig er en av Norges mest teknologi-interesserte og -oppdaterte menn. Med lyse vegger, parkett og åpen stue/kjøkkenløsning skiller ikke leiligheten seg merkbart fra andre Oslo-leiligheter.
Men den 100 kvadratmeter store boligen skjuler mange teknisk avanserte løsninger.
I en faktaboks lengre ned i saken kan du lese Solheims beste tips for et smartere hjem.
Som prosjektleder i NRKs utviklingsavdeling tester og snakker Solheim om ny teknologi. Det er ikke bare et yrke, men også en livsstil som gjør seg gjeldende i leiligheten til familien Solheim Moestue.
Når familien inviterer til fest, fremstår det lukkede, hvite skapet som skiller stua fra kjøkkenet som et helt vanlig skap. Men til hverdags er den ene skapdøren foldet ned, og utgjør Solheims arbeidspult. Her finnes blant annet loddestasjon, limpistol, multimeter og diverse verktøy.
Fra perspektivet til en lekebil
Akkurat nå ser pulten mest ut som en lekeplass. En fjernstyrt lekebil pryder pulten. I bilens frontparti har Solheim montert et kamera som får strøm fra bilens batteri.
– Ta på deg disse, sier Solheim, og rekker frem et par briller med innebygd skjerm.
De neste sekundene er TUs journalist med på en vill kjøretur mellom stolbein, langs kommoder og under stuebord. Bilens kamera direktesender kjøreturen til brillene, slik at man ser alt fra bilens perspektiv.
– Jeg har to biler, så guttene mine kan kjøre om kapp med hverandre, sier Solheim.
Faren fant utstyrssystem av fyrstikkesker i skapet
Han har vært teknologiinteressert så lenge han kan huske.
– Jeg var syv år da jeg lærte meg å lodde. Det anbefaler jeg alle å lære seg, det er veldig nyttig.
.png){kind=logo}
Den tekniske interessen fikk han trolig fra faren.
– Dersom noe ikke fungerte, skrudde vi det fra hverandre og undersøkte hva det kunne være, forteller hans far, Einar Solheim, til TU.
– Da vi ryddet rommet hans etter han hadde flyttet hjemmefra, fant vi masse utstyr i skapet hans. Han hadde laget et eget system ved å lime sammen fyrstikkesker – seks i høyden og syv i bredden. Oppi her var det blant annet små elektroder, motstandere og dioder, fortsetter far Solheim.
– Ja, det systemet har jeg ikke hatt hjerte til å kaste, sier Eirik Solheim, og finner frem fyrstikkeskesystemet fra skapet i leiligheten på Skøyen.
Skriver ut egne bokser og figurer
Ut ifra fyrstikkeskenes forfatning er det ikke mulig å se at de er flere tiår gamle. Utenpå hver fyrstikkeske har Solheim skrevet hva de inneholder.
Solheim har fortsatt et system for verktøy og teknisk utstyr, men fyrstikkeskene er erstattet med egendesignede, hjemmeprintede oppbevaringsbokser.
– Boksene jeg bruker i dag mangler en beskrivelse av hva de inneholder. Det bør jeg fikse, sier han.
Oppbevaringsboksene er ikke det eneste Solheim har skrevet ut hjemme. På stuekommoden står dockingstasjoner for alle familiemedlemmenes telefoner. Disse er modulære, slik at enkeltdelene kan byttes ut så fort et av familiemedlemmene får ny mobiltelefon.
– De er designet av meg og skrevet ut på 3D-printeren vår. Dockingstasjon-designen er lastet ned av flere tusen andre mennesker via nettstedet jeg har delt den på, sier Solheim.
Ved siden av dockingstasjonen står to egenprintede figurer, Pikachu og en blekksprut. En av Solheims to sønner går rundt med en Pokéball i hånden – også den har Solheim skrevet ut.
Lydisolert printerskap med kjøling
3D-skriveren er ikke synlig i stuelandskapet. Solheim går langs en rad med stueskap og åpner opp en og en skapdør. De første skapene inneholder glass, papir og andre ting folk flest har i skapene sine. Så åpner han en skapdør som ikke gir etter så lett. Her skjuler Aleph Objects Lulzbot Mini 3D seg – Solheims 3D-printer.
– En 3D-printer bråker og lukter plast. Det var en utfordring, for jeg har ingen garasje å sette den i, sier Solheim.
Løsningen ble å lydisolere skapet. Luftavtrekk med vifte og aktivt kullfilter sørger sammen med luftehull i bunn for at temperaturen ikke overstiger 60 grader. Hvis dette likevel skjer har Solheim en temperatorsensor som gir beskjed til systemets hjerne – en Raspberry Pi – om å kutte strømforsyningen.
Isoleringen fungerer så godt at familien Solheim uforstyrret kan spise middag på stuebordet ved siden av printeren, mens den skriver ut.
Her kan du se en video av 3D-printeren i bruk. Artikkelen fortsetter under videoen.
Tekno-interessen førte kona og Solheim sammen
Kona Cecilie Moestue er også teknologi-interessert, om enn ikke i like stor grad som Solheim.
– Han vil ikke klare et liv der han ikke får utforske nye tekniske dingser. Det kan sammenliknes med å være gift med en fotballfan. Slike interesser må man godta. Jeg er ikke noe opptatt av fotball, så jeg er glad han er opptatt av teknologi istedenfor fotball, sier Moestue.
– Utfordringen er at det alltid er noe som slutter å fungere når han ikke er hjemme, supplerer hun.
Teknologi-interessen var, sammen med deres felles interesse for mat, viktige årsaker til at Moestue fattet interesse for Solheim da de møttes i 1997.
– Vi hadde snakket sammen nesten en hel kveld, og han virket som en ganske vanlig person. På slutten av kvelden fortalte han meg at han brente sine egne kaffebønner hjemme i ovnen. Han kjøpte altså rå kaffebønner på markedet i Indonesia, og stekte dem hjemme. Det at han viste en slik interesse, det gjorde ham interessant, sier hun.
- Smart hjem? Gulvene er for kalde, energistyringen er forsinket og beboere må gå tre etasjer ned for å lukke opp døra
Nettfenomen
Solheim har utforsket mange ulike teknologier og duppedingser opp igjennom årene. Det første Moestue husker var da Solheim bygget om en datamaskin slik at det var mulig å se på TV på den. Faren hans fremhever at Solheim sammen med en kamerat laget en steadicam mens de var studenter ved mediehøgskolen i Stavanger. Steadicam er en innretning for stabilisering av kamera under filmproduksjoner.
Solheims prosjekter har blitt lagt merke til, og interessen har ført ham til forelesningssaler verden over. Videoene hvor et helt år passerer forbi på noen få sekunder har fått flere millioner visninger på Youtube.
I 2011 begynte han å bygge sine egne droner, og har senere vært sentral i å opprette NRKs luftfotogruppe. I dag har han faste teknologi-innslag på NRKs radioprogram Nitimen.
Smarte systemer som ikke snakker sammen
Teknisk Ukeblad har det siste året lett etter Norges smarteste hjem. Vi har omtalt syv ulike hus som alle kan sies å være smarte på sin måte.
Solheims seneste hjemmeprosjekt løser et kjent smarthusproblem Solheim har ergret seg over lenge: Smarthusleverandørene klarer ikke bli enig om én felles standard.
– Alexa, turn off living room, sier Solheim.
Alexa er taleassistenten innebygget i Amazon Echo, en dings som står på kjøkkenet i leiligheten. Noen få sekunder senere er deler av stua mørklagt – men ikke hele. Lysene i leilighetene bruker nemlig ulike styringssystemer.
– Kun Philips Hue-lampene mine slo seg av nå. Philips lager ikke pærer til taklampa vår, derfor måtte jeg bruke et annet system, kalt Nexa. Disse snakker i utgangpunktet ikke samme språk, sier Solheim.
- Valgte gamlemåten: Familien ville ha alt annet enn et tett hus
Hacket seg til løsning
Solheim ber Alexa slå på Hue-lampene igjen.
Med «i utgangspunktet» sikter Solheim til løsningen han har laget.
– Alexa, trigger living room off, sier han.
Etter noen sekunder er hele leiligheten mørklagt.
Stikkordet her er Arduino-kretskort. Arduino er en fysisk plattform for elektronikk basert på program- og maskinvare med åpen kildekode. Disse kan Alexa snakke med. Videre fant Solheim en kode på nettet for å dechiffrere Nexa-protokollen, slik at Nexa-systemet snakker med Arduino.
– Arduino er fantastisk. Men det irriterer meg at leverandørene ikke blir enig om en standard. Jeg vil kunne kjøpe en Osram-pære, og så skal den kunne snakke med alt. Slik er det ikke i dag. Det blir ikke brukervennlig for et større publikum før alle leverandørene blir enige om en standard, sier han.
Smart fuglekasse
Arduino-komponentene spiller også en sentral rolle i den siste kreasjonen Solheim viser oss denne ettermiddagen.
Han åpner balkongdøren og leder oss til en stor, rørformet fulgematkasse som henger fra et hjemmelaget stativ av tre. På stativet er det montert en et ardunio-kretskort sammen med en bevegelsessensor, fuktighetsmåler, temperaturmåler og en vekt. Disse komponentene gir Solheim beskjed om hvor mye fuglemat som spises og hva som foregår ved fuglekassa.
Solheim har i tillegg montert en Iphone med knust skjerm på stativet, med kameraet vendt mot fuglekassen. Telefonen kan programmeres til å ta bilder når bevegelsessensoren rapporterer at noe skjer.
– Jeg skulle ønske var ung i dag. Internett, 3D-printing og billige, små datamaskiner gir i dag enorme muligheter for kreativ utfoldelse. Men det er jo ikke noe i veien for å holde på med det selv om jeg har blitt eldre, sier Solheim.
