Arna: For Toro er det viktig å ha fleksibel produksjon, og utstyr som kan brukes til mye forskjellig.
– Vi er små i verdenssammenheng og må være litt flinkere enn de store konkurrentene, sier fabrikksjef Jan Arne Vevatne. Automatisering har ført til at 40 årsverk er borte fra pakkeriet, 20 har forsvunnet fra ferdigvarelageret, og 30 fra blanderiet.
Samtidig er fabrikksjefen stolt av Toros vekst.
– Vi har hatt en enorm volumvekst. De siste 15 årene har vi hatt en organisk vekst på 9,5 prosent per år. Samtidig har vi blitt tvunget til å automatisere for å henge med i svingene, forteller Vevatne. For ikke lenge siden begynte butikkene å ønske seg bedre ytteremballasje som kunne fungere rett i hyllene, samtidig som den kunne eksponeres på gulv.
– Emballasjeomleggingen gjorde at vi fikk automatisert pakkeforløpet. Dermed ble det en vinn-vinn situasjon for både oss og kunden, sier Vevatne.
145 millioner poser årlig
I 2000 valgte Rieber & Søn å skille ut alt som ikke hadde med mat å gjøre. Nå har selskapet 3500 ansatte totalt, med 1050 i Norge. 400 av disse jobber på Toro-fabrikken i Arna utenfor Bergen.
Det er der alle suppeposene og gryterettene produseres. Fabrikken kom i drift i 1968, og har blitt utvidet ni ganger etter det. I dag er produksjonslokalene på 37 000 kvadratmeter.
– Vi produserer 145 millioner poser på årsbasis. Totalt har vi 650 oppskrifter som vi produserer, og 500 råvarer som inngår i produksjonen, sier informasjonssjef Kjell Svarstad. Målsetningen er at Toro skal være lokal smaksvinner.
– Vi bruker mye tid og energi på å foredle norsk smak. Blant annet har vi en egen prosessavdeling som lager grunnsmakene. Det er strategisk viktig å ha kontroll med smaksprofilen som ligger i kraften, mener fabrikksjefen. Prosessutviklingslaboratoriet utvikler både smakskomponentene og teknologien Toro bruker for å fremstille dem. Grunnsmaksutviklingen foregår på fabrikken, mens sluttfasen er hos Rieber i Bergen.
– De som driver prosessutvikling må ha nærhet til prosessutstyret, understreker Vevatne.
Fra fisk til kylling
For noen år siden begytne Toro å lage reaksjonsaromaer. Disse består av enten marine eller vegetabilske proteiner som varmebehandles med forskjellige sukkertyper. Varmebehandlingen skjer i tre varmevekslere, og prosessen avbrytes når proteinet har fått riktig smakskarakter.
– På den måten kan vi få fisken til å smake kylling, forteller fabrikksjefen.
Hønsekjøtt er forøvrig en viktig smaksgiver i produksjonen.
– Vi kjøper norsk kylling eller høns, som vi koker. Deretter siles bena ut, og vi får ren kyllngfarse som vi vakuumtørker i skap, sier Vevatne. Han røper at også fårepølse er med på å gi Toro-smaken.
Toro er blant Europas største produsenter av marine pulver til menneskemat. Dette lages av all slags fisk og skalldyr. Den samme maskinen brukes til både torsk, fisk, hummer og krabbe. Torsken kuttes i mindre biter, før den kjøres til kokeren, som er en kombinasjon av steamkoker og stekeovn. – Vi må bruke så lite vann som mulig på fisken, for å bevare smaken, sier Vevatne. Egentlig er kokeren laget for å steke hamburgere. – Vi må tilpasse maskinene til vårt bruk, smiler Vevatne.
Automatiske trucker
Den største volumproduksjonen er det erter som står for. Ertestuing og ertesuppe er fremdeles blant Toros mest populære produkter. Ertene legges i vann natten over, før de vaskes, kokes og tørkes. 500 kilo i timen, døgnet rundt. De ferdige tørkede ertene tilsettes rett i suppeposen. – Vi har stor eksport av erter til England og Irland, sier fabrikksjefen.
Blanderiet er flunkende nytt, og noe fabrikksjefen viser frem med stolthet. Anlegget har vært kjørt i tre måneder, men er fremdeles ikke åpnet offisielt.
– Vi har brukt fem-seks år på å prosjektere blanderiet og finne de beste løsningene. Fem hundre råvarer skal håndteres på en rasjonell og sikker måte, det var en stor utfordring, sier han.
Råvarene er gruppert i tre kategorier, etter størrelse. 60 store siloer lagrer de største råvarene, som hvetemel, salt, sukker og gulerøtter. Automatiske trucker - AGV - programmeres til å hente og veie opp råvarer. De kjører førerløst rundt, blinker med blinklysene når de skal svinge og frakter til slutt råvarene til blandemaskinen.
Norges største suppekoker
Før det ferdigblandede produktet pakkes, blir det tatt til smakslaboratoriet. Laboratoriet ser ut som et ekte skolekjøkken, og her har fire ingeniører som hovedjobb å spise: – Det var her jeg begynte. En interessant jobb, sier fabrikksjefen.
Toro har ett av verdens mest avanserte posepakkerier. 15 forskjellige bånd åpner poser, fyller i blanding, lukker og pakker. Ferdige varer går inn på ferdigvarelageret, som har 13 000 pallplasser, og betjenes av seks automatkraner. Hele prosessen fra posen er ferdig på pakkelinjen til den står ferdig på en pall er automatisk.
