KOMMENTAR

Norgespris har blitt et trosspørsmål

Tror du at strømprisen påvirker forbruket til folk flest? Dette spørsmålet drar strømpolitikken i to retninger.

Energiminister Terje Aasland (Ap) legger fram detaljene om norgespris på en pressekonferanse mandag.
Energiminister Terje Aasland (Ap) legger fram detaljene om norgespris på en pressekonferanse mandag. Foto: NTB
11. mars 2025 - 09:40

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Kommer en fast Norgespris på strøm til å føre til sløsing, overbelastning på kraftsystemet og høyere priser for bedrifter og staten?

Svaret behandles for tiden som et trosspørsmål. Energiminister Terje Aasland (Ap) er fast i troen på at svaret er nei.

– Jeg har fulgt forbruksutviklingen for private husholdninger, forbruksfleksibiliteten, elastisiteten: Den er svært lav, konkluderte Aasland, da han mandag sendte Norgesprisen på høring.

«Neoliberal drømmeverden»

Aasland mener at folk bare kutter forbruket i ekstremt dyre enkelttimer, mens de ellers «bruker den strømmen de trenger for å ha et behagelig og fornuftig liv».

Dette trosretningen har særlig blitt prediket av samfunnsøkonom Kjell Roland, som satt i regjeringens energikommisjon.

– Det er ikke slik at folk flytter oppvarmingen av stua og varmtvannstanken etter timesprisene. Man kunne ønske det i en neoliberal drømmeverden, men slik fungerer det ikke i praksis, sier Roland til TU. 

Harald Jacobsen fyrer med ved for å kutte effekttopper og for kosens skyld.
Les også

Må under 12 kroner vedsekken for at vedfyring skal lønne seg

Han sender også et nikk til «markedsfundamentalismen i NVE», hvor mange av detaljene i norsk energipolitikk skrus sammen.

Noen tror på prissjokk

Samfunnsøkonomene på Majorstuen, anført av NVE-direktør Kjetil Lund, har ikke kommentert saken om Norgespris. Men det skal ikke mye fantasi til for å se for seg at den ikke faller i smak.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Teknisk Ukeblad Media
Ny app: Slik blir TU bedre på mobil

En forsiktig indikasjon er en kommentar skrevet av TU-spaltist og senioringeniør i NVE, Jarand Hole.

«Det er vanskelig å se for seg at kabalen går opp uten at etterspørselen setter prisen i mange av timene. Det blir vanskeligere hvis alle timene er like», skriver Hole.

En rapport fra Thema consulting går mye lenger: De anslår at det private strømforbruket vil øke med 1,4 TWh neste år, og at statens utgifter vil øke med 11 milliarder. Med Norgespris kan kraftoverskuddet være borte i 2030, ifølge Thema.

Troløse Aasland

Hvis dette stemmer, vil også strømprisen øke – altså den faktiske prisen på strømbørsen, som folk flest ikke lenger vil se. Men næringslivet vil merke det. De får ikke Norgespris, på grunn av EU-regler mot statsstøtte. 

– Jeg tror det vil ha lite utslag i selve strømmarkedet, sier derimot Terje Aasland.

Nå lover Ap Norgesstrøm til 40 øre også på hytta - men strategisk nok først etter valget. Nettleia reduseres fra sommeren.
Les også

Norgespris motarbeider alt Norge vil oppnå i strømpolitikken

Energiministeren tror heller ikke at den rimelige fastprisen vil ødelegge for enøk og solceller.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Tre tips til deg som er ny i lederrollen
Tre tips til deg som er ny i lederrollen

– Jeg tror de fleste vil spare strøm og penger ved å kutte i unødvendig forbruk, sier Aasland.

Hi-tech og bjørkeved

Også der finnes det en annen tro.

«Jeg har vurdert å investere i bergvarme. Med en flat kraftpris på 40 øre kan jeg bare glemme det», skriver Jan Bråten, samfunnsøkonom og pensjonert energisystemanalytiker i Statnett.

Etterisolering og varmepumper blir mindre lønnsomt, men også teknologi som smarte varmtvannstanker og smartlading av elbiler vil miste sin mening når strømprisen er flat, argumenterer Bråten.

Men også lavteknologien taper: En tidligere Ap-rådgiver har regnet ut at en sekk ved må koste 12 kroner hvis vedfyring skal konkurrere med Norgespris i varmepumpa.

Trodde på nettleia

Energiministeren tror altså ikke at lavere strømpris vil påvirke forbruket nevneverdig.

Derimot hadde han klokkertro på at små, men , grep i nettleia ville «gi insentiver til effektiv nettutnyttelse, (...)mindre naturinngrep og færre konflikter knyttet til nettutbygging».

I 2022 ble det innført effekttariffer, som gjorde det dyrere å bruke mye strøm samtidig. Prissignalene skulle få folk til å installere smartutstyr og spre forbruket sitt utover døgnet.

Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket var ikke nådig:

– Tech-nerder med god økonomi, som investerer i smarthus og får utløp for sin indre hobby-elektriker, får sette standarden for hvordan hele systemet skal rulles ut, sa hun til TU i fjor.

Nå slipper vi å tenke

Fasit er ikke kjent. Men på denne tiden i fjor hadde 0,7 prosent av Elvias kunder gjort strømmåleren sin klar for sanntidsmåling og smartstyring.

Selv da Elvia delte ut sanntidsmålere gratis til 200 frivillige, tok bare halvparten dem i bruk.

Det er altfor mange av oss som gladelig betaler en hundrelapp ekstra i måneden for å slippe å tenke på dette. 

Fra oktober slipper vi også å tenke på svingninger i strømprisen.

Dagens støtte gis ikke til fritidsboliger og ikke til forbruk over 5000 kWh per måned. Med Norgespris vil alt forbruk bli støttet, til gunst for eiere av store hytter og villaer, skriver Jan Bråten.
Les også

Fast norgespris på strøm: Bra for eiere av store hytter og villaer

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.