Regjeringen innførte strømstøtte etter prissjokket ved bortfallet av russisk gass. Ordningen var basert på gjennomsnittlig kraftpris per måned, og man beholdt dermed insentiver til kortsiktig fleksibilitet.
Ordningen var forståelig i påvente av en ordning med bedre fordelingseffekter og insentiver.
Så fikk vi en ordning som dekker 90 prosent av prisen over 75 øre – time for time. Dette er mer generøst og fjerner mye av insentivet til å utvikle forbruksfleksibilitet i husholdningene.
Med Norgespris på 40 øre fjernes disse insentivene helt, og vi går fra vondt til verre.
Til gunst for eiere av store hytter
Man kan kompensere forbrukerne uten å svekke insentivene til energieffektivisering og fleksibilitet. Vi kan ha utbetaling etter antall familiemedlemmer eller basert på boligtype, alder på boligen med mer.
Dagens støtte gis ikke til fritidsboliger og ikke til forbruk over 5000 kWh per måned. Med Norgespris vil alt forbruk bli støttet, til gunst for eiere av store hytter og villaer.
Støtte per person, uavhengig av strømforbruk, vil gjennomgående være bedre for folk med dårlig råd.
Roland er tilbakeskuende
Kjell Rolands forsvar for Norgespris er tilbakeskuende. Han mener «det er rimelig å si at makroeksperimentet med timespriser i Norge har vist at fleksibiliteten gjennom døgnet ikke utløses av timespriser. En modifikasjon her er at for elbillading skjer dette i et visst omfang».
Elbillading har gitt fleksibilitet fordi det finnes tekniske løsninger som gjør dette enkelt og fordi variable priser har gitt etterspørsel etter disse løsningene.
I årene som kommer skal antallet elbiler tredobles, og potensialet for smart lading øker minst like mye. Smart oppvarming av tappevann representerer over tid en like stor mulighet til fleksibilitet.
Vi kan få prissjokk
Å styre oppvarming av bygg smart er enda enklere og kan gjøres relativt raskt. Men med fast pris er det ikke lønnsomt.
Norge trenger mer fleksibilitet. Vi kan få prissjokk i Norge fordi vårt eget kraftforbruk øker mye mens produksjonen nesten ikke øker, og fordi det meste som kommer av ny produksjon i Norge og Norden er væravhengig.
Reguleringer og støtteordninger må reflektere at kraftsystemet vil trenge mye mer fleksibilitet og at forbruksfleksibilitet blir enklere og billigere.
Det er naturlig at vi har sett lite tilpasning i forbruket time for time der man ikke har hatt automatikk. Disse erfaringene sier lite om mulighetene fremover.
Andre land kommer etter
Det er feil når Kjell Roland sier til TU at «Norge er det eneste landet som eksponerer forbrukerne for timesprisene på strøm». Han har gjentatt liknende utsagn i senere artikler.
.png){kind=logo}
Faktum er at andre land kommer etter og at det er naturlig at Norge var tidlig ute med timesmåling. Vi har langt høyere strømforbruk per husholdning enn andre land, mest fordi vi bruker mye strøm til oppvarming. Det gir høye forbrukstopper som utfordrer kraftsystemet i kuldeperioder.
Ifølge Energimyndigheten hadde 11 prosent i Sverige timeprisavtale i 2023. 55 prosent hadde avtale om variabel pris.
Chat GPT sier at Norden, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Østerrike, Sveits og Spania har tatt i bruk timesbaserte kraftpriser som en valgmulighet, som del av en større trend mot et mer bærekraftig energiforbruk.
Ingen vil forby fastprisavtaler
Problemet med Norgespris på 40 øre er at den vil være sterkt subsidiert.
Forbrukere kan velge fastpris for å beskytte seg mot store svingninger, men dette har en kostnad.
En tilbyder må blant annet ta hensyn til at forbruket i husholdninger er vesentlig større om vinteren – og særlig i kuldeperioder når kraftprisene er høyere.
.jpg)
Mer fleksibilitet krever premiering
