Norgespris vil gi høyere spotpris og flere «13-kronerstimer»

Norgesprisen skal ifølge regjeringen ikke være en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet eller en avtale med staten om strømleveranse, men på samme måte som strømstøtteordningen være en statlig støtteordning.

Vi legger til grunn at nettselskapene administrerer ordningen på samme måte som dagens strømstøtte. Strømstøtten er en «myk» makspris, det vil si at man betaler spotpris opp til 70 øre/kWh og får 90 prosent rabatt på overskytende når prisen er høyere. Norgespris er en fast pris i alle timer, det betyr at en betaler 40 øre/kWh både når spotprisen er høyere og lavere enn 40 øre.

Velger man Norgespris, så blir differansen mellom spotpris og fastpris enten trukket fra eller lagt til nettleia. Differansen blir dekket av staten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Studentlaget fra Trondheim setter nye standarder i rakettforskning

Vil koste 3,8 milliarder

Regjeringen har signalisert at Norgespris skal fastsettes årlig basert på prisene i tidligere år og utsiktene for de neste årene. Regjeringen har vurdert at den lanserte prisen på 40 øre kWh er lavere enn forventede markedspriser.

Det innebærer at differansen blir en støtte til forbrukere som skal finansieres over statsbudsjettet. Regjeringen har beregnet kostnaden til 3,8 milliarder kroner hvis alle husholdninger og hyttekunder velger Norgespris.

Hvis «fastprisproduktet» blir lagt opp som beskrevet her, er det ikke et direkte inngrep spotmarkedet eller handelen over mellomlands-forbindelsene. Men ordningen får allikevel en rekke virkninger.

I sum er de viktigste virkningene:

• Høyere spotpris
• Flere «13-kronerstimer»
• Mindre lønnsomt med energieffektivisering og fjernvarme

Høyere forbruk og økte «vinterpriser»

Det er krevende å vurdere de kvantitative endringene av Norgespris sammenlignet med hvordan situasjonen er uten produktet, men vi kan si noe om retningen det vil medføre (alt annet like) dersom store deler av markedet velger Norgespris:

1. Lavere priser til forbrukerne vil gi økt forbruk, og dermed økte spotpriser for andre kunder (næringslivet). Deler av denne forbruksøkningen vil reduseres som følge av at næringslivet vil etterspørre mindre strøm som følge av økte priser. Hvor stor nettoeffekten blir er vanskelig å vurdere på forhånd, men det medfører sannsynligvis øke spotpriser og høyere priser på fastpriskontrakter til næringslivet.
2. Insentivene for forbrukere til å redusere forbruket ved høye priser, eller øke forbruket ved lave priser reduseres. (Dette gjelder også for fastprisavtaler som er inngått i markedet. Og strømstøtten, dog ikke i like stor grad.) Det betyr at prissvingningene i markedet blir større, vi får lavere og høyere priser i noen timer enn hva vi ellers ville fått.
3. På vinteren vil forbruket bli høyere enn de ellers ville vært, og dermed gi økte «vinterpriser» i spotmarkedet.
4. Om sommeren vil fastprisordningen medføre lavere forbruk enn det ellers ville blitt, og medføre lengre perioder med lave «sommerpriser» i spotmarkedet.
5. Flere «13 kroners»-timer: Incentivene til å flytte forbruk, f.eks. lade elbil om natten, forsvinner.
6. Økte spotpriser gir økte inntekter til kraftprodusentene, særlig vannkraftprodusenter som har magasin og vindkraft som produserer om vinteren. For elvekraft og solcelleprodusenter kan inntjeningen bli lavere som følge av lavere sommerpriser
7. Økte spotpriser gir også økte insentiver til investeringer i ny fornybar energi, særlig til effektoppgraderinger i vannkraft som kan utnytte de større prissvingningene og vindkraft som produserer om vinteren. Investeringsinsentivene til større solcelleparker som leverer til spotmarkedet svekkes.
8. Fastprisproduktet svekker insentivene til energieffektivisering hos husholdningene, og investeringer i solceller på hustak hos husholdningene. For næringslivskunder styrkes insentivene til energieffektivisering noe.
9. Strømleverandørene vil fortsatt selge strøm til forbrukerne. Hvis det ikke innføres noen former for regulerte påslag eller lignende, bør de bli lite rammet. Strømleverandørene mister imidlertid muligheten til å konkurrere om fastprisavtaler til husholdninger. Det er imidlertid et nærmest ikke-eksisterende marked i dag, så det betyr trolig lite for inntjeningen. Derimot kan det bli mer attraktivt for næringskunder å kjøpe fastprisavtaler fra strømleverandørene.
10. For nettselskapene betyr fastprisproduktet at husholdningene har mindre insentiv til å flytte forbruket til timer hvor spotprisene er lave. Det betyr økte kostnader for balanseringen av nettet. På lengre sikt kan det bety at nettet (som normalt dimensjoneres etter effektuttaket på den kaldeste dagen i året) må forsterkes. Dvs. at nettinvesteringene øker mer enn hva de ville ha gjort med dagens ordninger.
11. Prisen til fjernvarmekunder som er underlagt tilknytningsplikt, reguleres i dag slik at fjernvarmeprisen maksimalt kan være lik kundens alternativkostnad ved eloppvarming. Dagens strømstøtteordning for husholdninger slår direkte ut i den regulerte fjernvarmeprisen og reduserer inntektene til fjernvarmeselskapene. En fastpris på 40 øre/kWh etter mønster av strømstøtteordningen vil redusere inntektene ytterligere. Det svekker lønnsomheten i en bransje som allerede i dag har en relativt moderat avkastning, og gjør det mindre lønnsomt å investere i ny fjernvarme.

Les også

Statkraft-sjefen: – Historisk sett har vi ikke veldig høye strømpriser