I dag ble det kjent at Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD) selger Norled til de finske og kanadiske fondene CapMan Infra og CBRE Caledon Capital Management. DSD eide 100 prosent av aksjene og de nye eierne skal eie 50 prosent hver.
– Det vil være grenser for hvor mye et familieeid selskap kan være med på av investeringer. Er man eid av fond, er det mer penger å hente fra flere aksjonærer, sier styreleder og daglig leder i Norled, Ingvald Løyning, til TU.
Norled er rederiet bak den første batterifergen Ampere og den første hydrogenfergen som skal settes i drift i 2021. Rederiet er blant de største ferge- og hurtigbåtrederiene i Norge og hadde et resultat før skatt på knappe 111 millioner kroner i 2017.
Kina-toll er dårlig nytt for alle som er opptatt av klimamålene
Prisen for oppkjøpet er hemmelig, men ifølge Dagens Næringsliv kan den ligge på mellom 3 og 4 milliarder kroner. Ifølge Hegnar.no er prisen trolig mellom 3,6 og 4,6 milliarder kroner.
Vil utenlands
Løyning sier de i første omgang vil levere til kontraktene de allerede har i Norge. Norled har en ordrereserve på 17 milliarder kroner og skal bygge fartøyer for 2,4 milliarder kroner.
– Vi har en rekke nye ferger med batteri, fem nye hurtigbåter og flere ferger som skal bygges om fra dagens drivstoff til batteri. I tillegg kommer den nye infrastrukturen som følger med, sier han.
Deretter er planen å satse internasjonalt. Hittil har de norske fergerederiene kun satset innenlands, men ifølge Løyning er det naturlige neste steget å satse på elektriske ferger og hydrogenferger også i utlandet.
– Jeg tenker at vi ikke bare burde fokusere på Norge. I utlandet er det andre strukturer, men strøm og hydrogen er like interessant der. Det er bare et tidsspørsmål før den samme utviklingen mot miljøvennlig drivstoff kommer i flere land, sier han.
Han viser til at de kanadiske eierne i CBRE også er eiere i et britisk fergerederi, som Norled kan utveksle erfaringer og teknologi med, og at de nye eierne også er interessert i å satse internasjonalt med Norled.
– Det vil forundre meg om de kun tenker norske fjorder og øyer, sier Løyning.
73 ferger på batteri
Utviklingen mot ferger med alternative drivstoff i Norge er blant annet drevet av offentlige anbud som legger opp til det.
Den første batterifergen kom i 2015, og den første fergen med flytende hydrogen som drivstoff er forventet sjøsatt i 2021.
Kjernekraft gjør comeback på lasteskip
Innen 2022 er planlagt 73 batteridrevne ferger, og innen 2030 forventes 200 batteriferger å være i drift.
I andre land har også utviklingen mot elektrisk framdrift på skip gått framover.
Løyning tror ikke det har mye å si at de går fra å være norskeid til å få utenlandske eiere.
– Normalt sett skal ikke det ha noe å si. Det er to solide fond som fokuserer på stabile virksomheter. Dessverre har vi ingen slike infrastrukturfond i Norge, sier han.
