Cern: Professor Lillestøl mener Norge bør finansiere bygging av en prøvereaktor.
– Vi bør bidra til å realisere en prøvereaktor både som en energinasjon som har tjent seg rik på olje, men også av ren egeninteresse. Vi sitter nemlig på de fjerde største kjente thoriumforekomstene i verden, sier seniorfysiker Egil Lillestøl ved Cern og Universitetet i Bergen. I Norge er det snakk om så store mengder thorium at oljealderen kan bli avløst av en thoriumalder.
Ideen og utviklingen av thoriumkraftverket er gjort av nobelprisvinner og tidligere direktør ved Cern, Carlo Rubbia. Målet er å bruke grunnstoffet thorium i stedet for uran som drivstoff. Professoren hevder at reaktoren i motsetning til dagens kjernekraftverk, vil være 100 % sikker mot nedsmelting, avfallsproblemet reduseres betydelig, og tilnærmet ubegrensede mengder thorium ligger klare i naturen for utvinning.
EU styrt av kjernekraftindustrien
Men interessen for å finansiere en prøvereaktor, anslått til rundt 550 millioner euro (4,3 mrd kroner), har vært lunken. Blant annet har EU-systemet avvist å finansiere prosjektet. Dette til tross for at prosjektet har vært gjenstand for grundig analyse fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som har konkludert med at alle beregningene holder mål.
– EU er i denne saken tilsynelatende styrt av interessene til den eksisterende kjernekraftindustrien, som føler seg utfordret av thoriumkraftverk, hevder Egil Lillestøl.
Det faktum at vi står utenfor EU, mener Lillestøl gir Norge en gylden sjanse til å bidra til at prosjektet realiseres. I Europa er prosjektet lagt på is grunnet manglende finansiering, men i følge Lillestøl er Rubbia svært interessert i å sette raskt i gang etter et eventuelt initiativ fra Norge. Reaktoren kan gjerne bygges i nærheten av et eksisterende atomkraftverk, men det kan også være aktuelt å bygge i Norge, mener Lillestøl.
Må handle nå
I følge bergenseren er energiutfordringene i det 21. århundret mye større enn mange fagfolk er klar over, så det haster å få gjort noe. Veksten både i rike land og utviklingsland, gjør at han estimerer energiforbruket i år 2100 til å være fire ganger større enn i dag. Denne enorme økningen vil måtte dekkes inn fra mange kilder, slik som solenergi, havbølger og eksisterende atomenergi. Men også med den mest optimistiske teknologiutviklingen vil disse energikildene komme til kort. Skal man gjøre noe i forhold til fossile energikilder og alle problemene de fører med seg, er det derfor avgjørende å komme i gang med thoriumkraftverk, mener Lillestøl. Dette er grunnen til at han snakker varmt om prosjektet.
– Norge er et land som er opptatt av å gi u-hjelp til andre som trenger det. Dette ville også være en flott måte å hjelpe verden på, mener seniorfysiker Egil Lillestøl.
Bellona: – Stor spredningsfare
Atomfysiker i Bellona, Nils Bøhmer, er betydelig mindre atomoptimist enn Lillestøl, og hevder at eventuelle thoriumkraftverk lett vil kunne brukes til å omdanne naturlig uran til plutonium av våpenkvalitet. Selv om det er positivt at avfallsproblemet reduseres og sikkerheten i selve anlegget økes, er ikkespredning en av Bellonas største innvendinger mot atomkraft. Bøhmer mener en storstilt thorium-utbygging vil underminere ikke-spredningsarbeidet mot atomvåpen.
– Anriket uran er under kontroll til en viss grad, men det vil være umulig å skape et godt kontrollregime for det naturlige uranet vi finner overalt i naturen, hevder han.
I stedet for å bruke ressurser på å utvikle thoriumkraftverk, mener han Norge bør fokusere på de områdene hvor vi har stor kompetanse, slik som offshoreaktiviteter.
– Det er hull i hodet for Norge med vårt svært begrensede atomkraftmiljø, å skulle gå tungt inn i dette prosjektet. Vi bør heller satse på videre utvikling av CO 2-rensning, utvikle fornybar energikilder som offshore vindmølleparker og bølgekraft, samt å bruke strøm mer effektivt, mener Bøhmer. Han er imidlertid helt enig med Lillestøl i at etterspørselen etter strøm vil øke kraftig det neste århundret og at nye energikilder utvikles.
