To karer i offshore-jobber ble lei av alt slammet som havnet på boredekket og på beina når borestrengen ble trukket ut av brønnen.
Trygt tilbake på land, ble den såkalte Internal Drillpipe Wiper utviklet i Teknologibyen i Narvik av de to K-ene i 2K Tools; Ketil Botnmark og Kjell Mikalsen.
– Konseptet er meget enkelt, slår styreleder i 2K Tools, Kjell Markman fast.
Slikkepott
Han forklarer til Teknisk Ukeblad at teknologien er basert på to komponenter; en såkalt landing sub, og en wiper.
Wiperen er mellom halvannen og to meter lang, og er relativt lett, da den er laget av aluminium. Denne fungerer som en slags slikkepott for borestrengen.
Når wiperen har gjort jobben sin, blir den «fanget» av landing suben.
– Landing suben er formontert på borestrengen og blir slik en del av borestrengen når det bores. Denne er montert i nedre del av strengen, og vil være klar for å ta imot wiper-redskapet når det trekkes ut av hullet etter endt boring.
«Slikkepotten» er designet for å flyte på toppen av slamsøylen, og når borestrengen trekkes ut av hullet, lander wiper-verktøyet kontrollert i landing suben. Før slikkepotten lander er nesten hele borestrengen rengjort for boreslam, forklarer Markman.
– Dette gjør at boreslammet blir værende i brønnen der det hører hjemme. Det vil da ikke søle til boredekket. Dette er et klart HMS-tiltak, sier han.
Les også: Eksploderende glass sparer Statoil for millioner
– Betydelige kostnader
– Alt boreslam som ikke er i brønnen vil produsere slop, som er en blanding av borevæske, vann og vaskemidler. Det blir store volum av dette fra boreoperasjonene når boredekket skal holdes rent. I tillegg er det betydelige kostnader forbundet med håndtering av slopen som ofte må sendes til land for spesialhåndtering, forklarer Markman.
Han sier at 2K Tools har gjort grundige undersøkelser for å sikre at systemet er trygt å bruke.
– Det er viktig å poengtere at vi tar brønnkontroll på alvor og at systemet er trygt å bruke – også i en brønnkontrollsituasjon. Det er gjort to grundige Hazid-gjennomganger med både Acona og DNV. Konklusjonen etter disse gjennomgangene er entydig positive og wiperen anbefales benyttet i boreoperasjoner på norsk sokkel, sier han.
Testet på Norne
Slikkepott-eventyret startet i 2006. I årene som fulgte fikk Narvik-bedriften med seg investorer som Narvik Kapital, Norinova Forvaltning og Såkorn Fondene som tilførte selskapet kapital.
I tillegg bidro Innovasjon Norge med midler noe som gjorde det mulig å utvikle en fullskala feltprototype. Denne ble i 2009 grundig testet på Ullrigg i Stavanger.
.png){kind=logo}
– Statoil hjalp oss etter dette med en felttest på Norne-feltet i 2010. Wiperen fungerte som den skulle og vi var spent på fortsettelsen. ConocoPhillips var imidlertid den første operatøren som tok i bruk utstyret på norsk sokkel. Dette ble kjørt på Eldfisk i flere år, sier han.
Les også: Selvdestruerende plugg kan spare 14 riggdøgn
I bruk hos Saudi Aramco
2K Tools sin slikkepott er for øyeblikket ikke representert på norsk sokkel, men har det siste året posisjonert seg i Midtøsten. Internal Drillpipe Wiper ble nylig tatt i bruk av Saudi Aramco.
– I Norge jobbes det nå intenst med markedsføring av wiperen og vi håper at Statoil på nytt vil få opp interessen for «slikkepotten» som et HMS-tiltak. Vi jobber i tillegg mot en rekke andre selskaper som har vist interesse for wiper-teknologien, sier Markman.
– I Midtøsten har vi inngått en avtale med Saudi Aramco med en varighet på tre år, så dette kan fort gå bra. Kontrakten er basert på brønnrater, som betyr at vi får betalt per operasjon. Det som er interessant er at de faktisk betaler bedre enn hva tilfellet er i Nordsjøen. De betaler godt for utstyr de har behov for, sier han.
Markman er også tydelig på at å jobbe med et så stort selskap som Saudi Aramco er annerledes.
– Det er veldig spennende. De er så forferdelig svære. De produserer for eksempel dobbelt så mye olje som Exxon Mobil, og de har 170 borerigger i operasjon bare i Saudi-Arabia. Til sammenligning vil jeg tro at Statoil har i overkant av 20, sier han.
2K Tools ble nominert til årets innovatorbedrift på ONS i 2010.
Les også:
