Et fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge vil kunne koste mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner uten moms, viser en mulighetsstudie gjennomført av Statoil for Olje- og energidepartementet.
Til sammenligning var kostnadsanslaget for den skrinlagte månelandingen på Mongstad på hele 25 milliarder kroner, etter at utgiftene ble femdoblet fra et opprinnelig anslag på 5 milliarder kroner.
Tre ulike industriaktører har gjennomført CO2-fangststudier, som presenteres i rapporten.
Rapporten som regjeringen la fram i dag, viser at alle de tre norske alternativene for CO2-fangst, er teknisk mulig å gjennomføre. Og at det til sammen vil være mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 hvert år.
De tre industriaktørene er som følger:
- Norcem AS har vurdert muligheten for fangst av CO2 fra røykgassen ved sin sementfabrikk i Brevik
- Yara Norge AS har vurdert fangst fra tre ulike kilder ved ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn
- Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) har vurdert fangst fra Norges største forbrenningsanlegg for avfall på Klemetsrud (Klemetsrudanlegget AS).
100 mill tonn CO2 utenfor kysten
Statoil har også gjennomført en mulighetsstudie for lagring av CO2'en som fanges ved anlegget, ved tre ulike lokasjoner på norsk kontinentalsokkel.
Studien konkluderer med at en utbyggingsløsning med et landanlegg og en rørledning til Smeaheia-området øst for Troll-feltet, er den beste løsningen.
Her foreslår Statoil å lagre CO2 i Alpha-strukturen i den store forkastningsblokken øst for Troll, omlag 50 kilometer fra land.
I Alpha-strukturen kan man lagre cirka 100 millioner tonn CO2 med opprinnelig reservoartrykk, før det oppstår risiko for at CO2'en forflytter seg til den nærliggende Beta-strukturen, ifølge rapporten.
Smeheia-løsningen skal ha lavest gjennomføringsrisiko og stor lagringskapasitet.
I tillegg er det relativt enkelt å bygge ut lagringskapasiteten i infrastrukturen, ifølge studien.
– Mulighetsstudien viser at det er mulig å realisere en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge innen 2022 og til betydelig lavere kostnader enn for prosjekter som er utredet i Norge tidligere, sier olje- og energiminister Tord Lien i en pressemelding.
- Enorme framskritt på Mongstad: Slik la de den mislykkede månelandingen bak seg
Stor usikkerhet
Usikkerheten for de nye kostnadsestimatene er imidlertid fortsatt stor. Anslagene har en usikkerhet på pluss, minus 40 prosent, avhengig av hvilket fangstalternativ som velges, hvor mye CO2 som skal fanges og hvor mange transportsskip som behøves.
Bakgrunnen for jakten etter et passende anlegg for CO2-fangst, er å finne en erstatning for den avlyste månelandingen på Mongstad.
Den rød-grønne regjeringen satte et endelig punktum for fullskala rensing av kraftvarmeverket i 2013, rett før den gikk av.
Regjeringen varsler at de vil komme med videre planer for CO2-håndteringsprosjektet i statsbudsjettet for 2017.
