Norsk språk må opprustes for bruk i teknologi og naturvitenskap. Vi benytter engelsk i mange situasjoner der vårt eget morsmål ville fungert langt mer effektivt. Dette bidrar til å svekke vårt samfunns- og næringsliv nasjonalt, og også globalt, paradoksalt nok.
Arbeidet med teknisk og realfaglig fagspråk vil være omfattende. Norsk språk er vår viktigste nasjonale infrastruktur. Uten fagspråklig vedlikehold vil det lett oppstå et demokratisk underskudd der allmennheten ikke gis mulighet til å ta stilling til innføring av nye teknologi av allmenn betydning. Dette vil kunne slå tilbake på oss selv som teknologer. Våre tjenester blir lett mindre etterspurt når brukere, som politikere, byråkrater, bedriftsledere, presse og allmennhet erfarer at de ikke får tak i det vi prøver å formidle. Enkelte vil kunne bli ekskludert fra arbeidsplassen, ikke av mangel på teknisk kompetanse, men grunnet usikkerhet i forhold til egne engelskkunnskaper. Arbeidsmiljøer vil bli dårligere ved at ansatte ikke får bruke eget morsmål i egen arbeidssituasjon. Vi vil oppleve at kommunikasjon, læring, kreativitet og produksjon blir dårligere. Faglig virksomhet som statistikkproduksjon, klassifisering, informasjonslagring, -utveksling og -gjenfinning blir upresis fordi termer/begreper/definisjoner mangler. Kunnskapsoverføring i tverrfaglige prosjekter eller til lekfolk blir vanskeligere og vil kunne gi rom for misforståelser.
Det er stor fare for domenetap for norsk språk, ifølge stortingsmelding nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Domenetap betyr at norsk språk forsvinner fra visse samfunns- eller fagområder. Innenfor våre fag har det knapt vært arbeidet med terminologi siden Rådet for teknisk terminologi opphørte i 2001. Vi ser at stadig flere norske bedrifter tar i bruk engelsk som arbeidsspråk. Universitetene og høyskolene presses for at undervisning, oppgaveskriving og publisering skal skje på engelsk. Studenter får problemer, særlig tidlig i studiene, grunnet manglende terminologisk kontinuitet mellom faglig basis fra grunnskole og videregående skole (norskbasert) og til deres kunnskapstilegnelse på universitet og høyskole (engelskbasert).
Er det så ikke en fordel at forskning, høyere utdanning og norsk næringsliv tilpasser seg globaliseringen og tar i bruk engelsk? Til dette er det å si: Forbedret engelskkompetanse er definitivt ønsket, særlig innenfor våre fag. Men vi kan ikke overse behovet for å kommunisere på norsk i fag og yrke. Det ideelle er en parallellspråklig situasjon der vi fritt kan velge ut fra prinsippet: Bruk norsk når du kan, engelsk når du må.
Det er gode grunner for å velge norsk i mange situasjoner. Vi tilegner oss kunnskap langt mer effektivt på eget morsmål. En undersøkelse blant en annen realfagsbasert yrkesgruppe, 114 skandinaviske allmennpraktiserende leger (svenske, danske og norske) inngikk, viste at de som leste en utvalgt fagartikkel på eget morsmål, fikk med seg 33 prosent mer enn de som leste den på engelsk. Vi bruker mye oppmerksomhet på det språklige når vi benytter et fremmedspråk (denne innrømmelsen sitter ofte langt inne). Bruk av fremmedspråk virker distraherende under kreative og produktive prosesser. Vi kommuniserer ofte med andre typer fagpersoner enn oss selv eller lekfolk innenfor faget. En kommunikasjon basert på en fremmedspråklig terminologi i et fag der én part ikke er ekspert, er vanskelig å gjennomføre. Vi vet i tillegg for lite om språkvalg og kvalitet på yrkesutøvelse; her trengs det mer forskning.
Det meste av teknisk/naturvitenskapelig kunnskap produseres utenlands og importeres i den grad det er et marked for den. Importen skjer ofte skriftlig gjennom rapporter, fagtidsskrifter, europeiske direktiver eller gjennom internasjonale standarder/elektrotekniske normer som fastsettes som Norsk Standard/Norsk Elektroteknisk Norm. Ny kunnskap som tas i bruk, utløser umiddelbare kommunikasjonsbehov. Alt da må det foreligge ferdig norsk terminologi.
Terminologien må utarbeides av fagfolk fra en rekke sektorer, innbefattet private foretak, for å ivareta fagets og virksomhetenes behov, og slik at fagmiljøene får et eierforhold til den. Utviklingen må skje i henhold til internasjonale standarder. Det må omfatte over hundre fagfelt (tallet vil variere etter faginndeling), bare innenfor teknologiske fag, realfag og naturvitenskap. Det må gå i dybden, med utgangspunkt i komplette, utbyggbare begrepssystemer. Arbeidet må ha kontinuitet i takt med utviklingen av faget. Termene må harmoniseres på tvers av beslektede fag, i praksis en omfattende samordning innenfor all teknologi/naturvitenskap. Terminologien må være parallellspråklig, med norsk (les: bokmål og nynorsk) og engelsk som minstekrav. Den må ikke bryte med norske språkbruksregler, slik at termene kan gli inn i allmennspråket når utviklingen tilsier det. Terminologien må være gratis og lett tilgjengelig for alle gjennom nettbaserte, søkbare databaser.
Vårt samfunns- og næringsliv vil være bedre rustet både nasjonalt og internasjonalt hvis det gis rom for en parallellspråklig arbeidssituasjon. Det betinger at norsk fagspråk vedlikeholdes til bruk i alle sektorer der teknologi og naturvitenskap inngår. Dette vil kreve mye, men det er nødvendig. Norsk er tross alt verdens beste språk – for nordmenn – også til bruk i realfag og teknologiske yrker.
