– Hvis den nye vaksinen fungerer så godt som jeg tror, vil den bli veldig bra, forteller vaksineforsker og primus motor i prosjektet, Gunnveig Grødeland på Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO).
Sammen med andre forskere ved UiO er hun i gang med å lage en ny klassisk vaksine som skal fungere mot både influensa og SARS CoV-2, heretter kalt koronaviruset.
Grunnideen hennes er svært enkel:
– Mange blir syke av influensa. Dagens influensavaksiner treffer ikke alltid like godt. Med den spredningen som korona har fått i samfunnet, vil også dette viruset komme tilbake igjen, sesong etter sesong. Det er derfor gunstig å lage én vaksine som tar seg av begge sykdommene i en og samme dose.
Da vil du slippe to stikk. Og du slipper å besøke legen eller vaksinesenteret to ganger.
Bedre enn dagens vaksiner
Dessuten handler det om å lage en bedre vaksine mot influensa og korona.
– Den nye vaksinen vil ha flere lag med beskyttelse enn det som finnes i dagens vaksiner.
For å forstå hvordan dette er mulig, må vi først se på hva de to sykdomsvirusene har felles, selv om de tilhører hver sin virusfamilie.
Influensaen har RNA-virus som arvemateriale. Det betyr at influensaviruset endrer seg en del fra år til år. Koronaviruset har også RNA som arvemateriale. Selv om dette viruset endrer seg mindre enn influensaviruset, vil også koronaviruset endre seg en del.
Den store forskjellen er at vaksinene mot influensa bruker et protein som kalles Hemagglutinin, mens vaksinene mot korona bruker et protein som kalles Spike.
Uheldigvis er det nettopp disse to proteinene som endrer seg mest. Da vil ikke vaksinene fungere over tid.
– Vi vil derfor også bruke andre og mer stabile deler av de to virusene for at beskyttelsen skal bli bedre.
Eller for å si det på en annen måte: Grødeland har valgt et vaksineforsvar som består av flere biter fra både influensaviruset og koronaviruset. Den nye blandingen av virusbiter skal føre til at immunsystemet reagerer dobbelt, slik at det danner både antistoffer og T-celler. Dagens vaksiner danner ikke et slikt dobbelt forsvar.
Proteinvaksine
Gunnveig Grødeland har i årevis forsket på DNA-vaksiner, men poengterer at den nye vaksinen deres vil være en klassisk proteinvaksine. Produksjonstiden for slike vaksiner kan være så kort som fire måneder.
Ingenting slår likevel DNA-vaksinene i produksjonstid, poengterer hun.
– Hvis man skal forhindre en pandemi, er DNA-vaksinene uovertrufne. Hvis man derimot skal lage en årlig vaksine for eldre og for dem som er i risikogruppene, vil proteinvaksiner være et bedre alternativ. Vi tror dessuten at skepsisen mot proteinvaksinen vår vil bli mindre enn mot dagens koronavaksiner.
I de aller fleste klassiske vaksinene blir vaksinestoffet dyrket frem i enten egg eller bakterier. Grødeland skal i stedet legge inn gener i cellekulturer fra pattedyr. Da vil cellene produsere de ønskede proteinene til vaksinen.
– Dette er en standardoperasjon som vi gjør mange ganger om uken på laboratoriet vårt.
Vaksiner kan være menneskets viktigste oppfinnelse
Beste hjelpemiddel
Akkurat nå tester vaksineforskerne ut hva slags adjuvans som skal tilsettes vaksinen for at effekten skal bli størst mulig. Adjuvans er hjelpemiddelet i vaksinen som sørger for en lokal betennelse, slik at immunforsvaret skal kunne sette i gang forsvaret sitt.
Forskerne skal ikke lage adjuvansen selv. Adjuvansen finnes kommersielt. Det er et hav av ulike typer.
– Det som er så kult med de forskjellige typene adjuvans, er at de kan sette i gang ulike deler av immunforsvaret.
Grødeland leter nå etter en adjuvans som kan sørge for at immunforsvaret reagerer best mulig på vaksinen deres.
De beste komponentene
Gjennom universitetets innovasjonsprogram i livsvitenskap, Spark Norway, skal vaksineforskerne samarbeide med industrien for å utvikle vaksinen videre. De skal både finne den adjuvansen som sørger for den beste immunresponsen og samtidig finne den beste blandingen av de ulike proteinkomponentene i vaksinen. Til sammen skal vaksinen deres bestå av et sted mellom fem og sju komponenter.
– Vi skal nå finne ut av hvor kraftige de enkelte komponentene er. Ingen må være for kraftige. Hvis én av dem dominerer, vil immunsystemet bare gjenkjenne den ene på bekostning av de andre.
Det er uheldig. Da vil ikke vaksinen fungere som ønsket.
For å finne den optimale blandingen skal de justere forholdet mellom komponentene og se på hvordan vaksineeffekten blir med og uten de ulike komponentene. Da er det kanskje ikke så rart at studiene tar sin tid. Eksperimentene gjennomføres i dag på forsøksmus. Når vaksineblandingen er klar, skal vaksinen testes ut på ildere. Så kan de komme i gang med kliniske studier.
– Hvor lang tid tar det før vaksinen kan være klar?
– Det avhenger av i hvilken grad vi klarer å finne midler. Hvis vi får en milliard, vil det være mulig å gjennomføre dette på fire år.
Innovasjonshjelp
Stipendiat Kristin Lunder Klausen leder utviklingen av vaksinen fra grunnforskning til kommersialisering. Her får hun mentorhjelp fra både Spark Norway og legemiddelindustrien. Blant annet lærer de henne hvordan hun kan formidle forskningsfunnene til industri og investorer.
– Dette er forskjellig fra måten vi presenterer forskningen vår på til akademia, poengterer Klausen, som har tatt på seg denne oppgaven ved siden av doktorgradsarbeidet sitt.
Morten Egeberg, som er leder for Spark Norway, bekrefter at det er en stor forskjell på måten man bør presentere forskningen sin på for akademia og for næringsliv.
– Vi trener forskerne til å få frem et tydelig budskap i møte med industrien.
Viktig med patent
Klausen lærer også å passe på at forskningsresultatene deres blir patentert.
– Vi gjør forskerne oppmerksomme på at de bør ta patent før de publiserer resultatene sine. Det har tidligere skjedd at kommersielle muligheter har gått tapt når resultatene er blitt publisert før de er beskyttet med patent, poengterer Egeberg og legger til at han har stor tro på prosjektet:
– De to forskerne arbeider med en relevant problemstilling som ikke går ut på dato. Pandemi og sesonginfluensa ser ut til å bli et vedvarende problem.
– Når må det mer penger på bordet for å få vaksinen i havn?
– Det er som oftest lurt at prosjektene holdes i akademia så lenge som mulig før det etableres et selskap for videreutvikling. Etter hvert som store kliniske studier skal gjennomføres, trengs det mer kapital. Da er det naturlig å samarbeide med legemiddelindustrien for å komme videre. Samtidig må de passe på at de ikke gir fra seg lisensen for tidlig. Det er viktig at kompetansen bygges og forblir i Norge, forklarer Egeberg.
De to vaksineforskerne får også drahjelp av Inven2, innovasjonsselskapet til UiO og OUS.
– Det har skjedd mye på Covid-fronten de siste to årene. Det er et brennhett marked med mange aktører og stor konkurranse, så det vil være krevende å gå inn i dette markedet. Problemet er at dagens vaksiner ikke er gode nok. Denne vaksinen skal brukes når verden har kommet inn i en normalsituasjon der korona vil sirkulere slik influensa gjør i dag. Det er et smart grep, men forskerne er fortsatt bare tidlig i utviklingen, så det er viktig å holde tempoet oppe, poengterer Eirik Torheim i Inven2.
UiO-forsker Ranveig Braathen, en av skribentene i den forskningsbaserte Vaksinebloggen.no, bekrefter at vaksinen vil kunne bli viktig fordi korona sannsynligvis blir den nye influensasykdommen.
Denne artikkelen ble først publisert på Apollon.uio.no
Mutasjoner er en helt naturlig ting, både for virus og mennesker
