Kreft i tykktarm og endetarm (heretter omtalt som tarmkreft) er den mest vanlige kreftformen i Norge, og nest etter lungekreft den kreftformen som tar flest liv.
Tarmkreft begynner som små polypper. Rundt 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft, og det tar vanligvis 5 til 10 år fra polyppen oppstår til det er utviklet kreft. Polypper kan som regel lett fjernes ved å snøre dem av med en slynge som føres inn gjennom et koloskop, og man hindrer dermed at de utvikler seg videre.
Problemet er at koloskopi er forbundet med ubehag, en viss risiko og koster mye. Derfor er det mange som vegrer seg for slik undersøkelse, og det vil være dyrt å gi alle med høy risiko en årlig kontroll.
I Norge er det ikke innført et screening-program for å oppdage polypper eller kreft hos pasienter som ikke har symptomer. Resultatet er at rundt en tredjedel av pasientene får diagnosen først når sykdommen har fått feste og spredt seg. Det er årsaken til at en sykdom som er så lett å kurere i starten er så dødelig.
Les også: Tester kunstig hjerte med norsk trykksensor
Håp i sikte
Professor Ragnhild A. Lothe leder et interdisiplinært forskningsprogram for tarmkreft ved Oslo universitetssykehus, hvor genetikere, biologer, klinikere, patologer, informatikere og statistikere samarbeider om å kurere flere og kunne tilpasse behandlingen for den individuelle pasient med tarmkreft bedre.
I hennes forskningsavdeling på Radiumhospitalet forskes det blant annet på et alternativ til koloskopi.
De har funnet biomarkører i blodet som kan avsløre sykdommen med en blodprøve. Biomarkørene er biologiske molekyler som kan indikere en sykdomstilstand. Biomarkører fra godartede eller ondartede svulster som er frigjort i blodbanen er grunnlag for å utvikle ikke-invasiv test for forstadier og kreft i tarmen.
Gruppen Lothe leder har gjennom mange år studert svulster fra pasienter, og de har funnet 12 biomarkører som egner seg for tidlig oppdagelse av tarmkreft.
– Disse er lisensiert ut til det britiske selskapet Oxford Gene Technology som videreutvikler markørene til en blodbasert eller avføringsbasert test. Klarer de det, vil det blir enklere og billigere å oppdage tarmkreft på et tidlig tidspunkt, og det blir mer behagelig for pasienten som slipper den ubehagelige undersøkelsen, sier Lothe.
– Dessverre er det slik at det tar lang tid fra forskningsresultater til en kommersiell test og til at helsemyndigheter anbefaler bruken av den. Derfor samarbeider vi med professor Michael Bretthauer ved Universitetet i Oslo. Han leder et europeisk screening-prosjekt hvor flere tusen personer vil koloskoperes og samtidig avgi en blodprøve. Det gjør at vi mye bedre kan konkludere rundt nytten av disse biomarkørene, sier han.
Les også: Bli med inn i fremtidens operasjonsstue
Økt overlevelse
Selv om forebygging gjennom oppdagelse av polypper og tidlig kreft er den beste måten å redde liv, vil rundt 1,2 millioner mennesker få tarmkreft hvert år.
Lothe og hennes nære kollega i avdelingen, Dr. Rolf I. Skotheim, jobber derfor tett med Arild Nesbakken, professor II ved avdeling for gastro- og barnekirurgi ved Ullevål sykehus, for å oppdage biomarkører som kan forutsi sykdomsforløp og bidra til bedre individtilpasset behandling.
Til sammen har de norske forskerne utviklet og patentert to sett med biomarkører for prognose av ulike stadier av tarmkreft som viser svært lovende resultater.
.png){kind=logo}
Video: Slik utføres en grå stær-operasjon
Fler om beinet
Lothe & co er ikke de eneste som leter etter slike biomarkører, men de ligger godt an i løypa. For dette handler om å komme først i mål med den beste teknologien.
Kostnaden med å forske, utvikle og sikre resultatene gjennom patentering er enorme, men så er også gevinstmulighetene store.
Hun roser innsatsen til forsker Guro E. Lind, som har vært sentral i dette prosjektet, og det gode samarbeidet med Mohammed Amarzguioui og Benedicte Bakke ved Inven2.
Selskapet er kommersialiseringsaktør ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo og arbeider med å skape forretningsmessig aktivitet rundt teknologien og å sikre kunnskapen.
– Vi er helt avhengige av å kunne støtte oss på vårt gode TTO – Technology Transfer Office, skal vi få dette til, sier hun.
– Det er markedspotensialet som driver frem anvendelse av ny medisinsk teknologi. Vi kan være så altruistiske vi bare vil, men hvis ikke medisinsk industri ser mulighet for å tjene penger på å utvikle produkter basert på forskningen, vil det gå utover pasientene. Skal vi skape et bedre liv for de som har eller kan få tarmkreft, må vi lykkes med å industrialisere resultatene disse forskerne har frembrakt, sier teknologistrateg ved Inven2, Mohammed Amarzguioui.
– Sykehuset er selvfølgelig interessert i at vi lykkes i vår forskning slik at vi kan finansiere videre utvikling, men vi er først og fremt interessert i å utvikle bedre diagnostiske og behandlingsverktøy slik at vi kan hjelpe flere pasienter, sier professor Lothe.
Les også: Ny MR-metode gir raskere svar
Stadier
For kirurgene er det viktig å kartlegge sykdommens stadium (utbredelse). Man inndeler grovt i fire stadier, fra stadium I – som betyr tidlig kreft med svært god prognose – til stadium IV, som innebærer fjernspredning av svulsten med svært alvorlig prognose.
Sykdomsstadiet er avgjørende for behandlingen som skal gis. Det bestemmes ved undersøkelser før operasjon med CT-, MR- eller ultralydundersøkelser, dessuten av kirurgens undersøkelse av bukhulen under operasjonen, og ved mikroskopiundersøkelse av svulsten som er fjernet.
– Etter behandlingen følger vi pasientene i fem år for å finne ut om de får tilbakefall, enten som ny svulst på samme sted eller som spredning til for eksempel lunger eller lever. Vi har de siste 20 år systematisk bygget opp en database med alle viktige medisinske data hos pasienter operert for tarmkreft. Vi har lagret overskuddsvev etter operasjon og blodprøver fra hundretalls pasienter, såkalt biobankmateriale. Kvaliteten på slike data og biobanken er avgjørende for forskningen vår. Det gjør at vi kan sammenstille så mange faktorer at det gir oss et svært godt grunnlag for å vurdere hvor gode de ulike biomarkørene er, sier Nesbakken.
Les også: Norsk sensor kan revolusjonere hjertekirurgi
Prognostiske biomarkører
Alle pasienter i sykdomsstadium I til III blir operert og får fjernet svulsten og en del av tarmen, mens under halvparten av pasienter i stadium IV med fjernspredning blir operert med kurativ hensikt.
Flertallet av stadium II-pasientene får ingen tilleggsbehandling i Norge, men vel 20 % av disse får tilbakefall. Pasienter med stadium III-sykdom, med spredning til lymfeknuter utenfor tarmen, har rundt 40 % risiko for tilbakefall, og de som er i god allmenntilstand får derfor cellegiftbehandling i 6 måneder. Det reduserer risikoen for tilbakefall.
Forskningsgruppene til Lothe, Skotheim og Nesbakken har sammen identifisert et sett av biomarkører, basert på uttrykket av et lite antall gener, som identifiserer pasienter i stadium II med stor risiko for tilbakefall.
Selv om stadium II-pasienter vanligvis ikke får cellegift, kan denne gruppen av pasienter med dårlig prognose ha gunstig effekt av cellegift alene, eller i kombinasjon med målrettet terapi. Dette skal de teste ut. Pasienter i stadium III får i dag cellegift.
Les også: Stamceller blir en del av legens verktøykasse
Ikke presise nok
Biomarkører forskerne har funnet for denne gruppen kan peke ut dem med liten risiko for tilbakefall. Det vil si de som er kurert ved kirurgi alene. Da kan de slippe behandling med cellegift, og det er bra for både pasienter, sykehus og samfunn.
Nesbakken forteller at de kliniske markørene for prognose som brukes i daglig rutine ikke er presise nok, og han mener at utvikling av nye biomarkører er viktig for å vite hvilke pasienter som bør tilbys tilleggsbehandling utover kirurgi, og hvor tett oppfølging den enkelte pasient bør ha for å oppdage tilbakefall.
Pasienter i stadium IV, med spredning til lever, blir i økende grad operert i Norge i et forsøk på å øke levetiden. Også for denne gruppen trenges bedre prognostiske biomarkører for å identifisere de pasientene som mest sannsynlig vil ha nytte av leverkirurgi. Her har Nesbakken og Lothe nylig innledet et samarbeid med leverkirugene på Rikshospitalet.
Les også: Norsk kreftvaksine forlenger livet til pasientene
Prediktive biomarkører
Selv om de diagnostiske og prognostiske biomarkørene er svært lovende, leter forskerne videre etter såkalte prediktive markører. Slike markører forteller noe om hvordan den enkelte pasient responderer på medikamentell tilleggsbehandling. Noen pasienter vil ha nytte av slik behandling, det vil si at livskvalitet forbedres og levetid øker. Hos andre pasienter vil ikke slik behandling ha noen gunstig virkning.
Dersom prediktive biomarkører, basert på undersøkelse av svulstens arvestoff på forhånd, kan fortelle om pasienten vil ha positiv respons på behandlingen, vil dette være et stort fremskritt.
– Behandlingen kan ha bivirkninger og er svært kostbar, og det er viktig at den reserveres for de pasientene som har nytte av den. Forskningen på prediktive biomarkører gjør vi som deltagere i et større nasjonalt prosjekt,sier Lothe.
– For å teste ut verdien av de nye biomarkørene i klinikk, må vi gå trinnvis frem og det er kreftlegene som er de viktigste aktørene her, sier Lothe. Professor Kjell Tveit, som leder landets største avdeling i onkologi ved Oslo universitetssykehus, er samarbeidspartner i tarmprosjektet. Han vurderer fortløpende muligheter for å ta prognosiske og prediktive biomarkører inn i utprøvende behandling.
Les også: Vil kurere kreft med partikkelstråler i Norge
Og monitorerende
De norske forskerne leter også etter en fjerde gruppe de kaller monitorerende biomarkører. Slike trengs for å forenkle og forbedre etterkontroll av behandlede og antatt friske pasienter.
I en slik fase er det svært viktig å kunne identifisere et eventuelt tilbakefall så tidlig som mulig, fordi det gir den beste mulighet til å sette inn livsforlengende behandling.
Med de riktige biomarkørene fra blodprøver vil slik kontroll bli enklere, billigere og mer effektiv enn måten man undersøker på i dag.
Les også: Forbereder «hjernen 2.0»
Ulike biomarkører
Lothe, Skotheim og Lind ved avdeling for Kreftforebygging har sammen med andre forskere søkt en rekke patenter på nye biomarkører i flere kreftformer, basert på den teknologi og kompetanse de har bygget opp på tarmkreft.
Til sammen er det søkt om 10 ulike biomarkørbaserte patenter de siste seks årene.
– OGT vil lansere de nye diagnostiske testene på markedet basert på de biomarkørene de har lisensiert fra oss. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor lang til det vil ta, men vi håper det vil skje i løpet av et par år, sier Amarzguioui.
Les også:
– Av 20000 molekyler som testes i dyr, vil kun ti bli testet i mennesker
