– Du kan si at vi har funnet X-faktoren vi har lett etter. Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk (IFE) i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan ifølge IFE, sammen med utviklingen man ser i andre deler av batteriet, bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet i den negative elektroden enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Forretningsutvikler Laura Brodbeck i Kjeller Innovasjon, som jobber med å kommersialisere forskningsresultater fra IFE, sier til NTB at de nå har inngått samarbeid både med materialprodusenter og batteriprodusenter for å se på muligheten for å få teknologien ut på markedet.
– For å kunne nå ut til forbrukerne må det nye materialet og batterier med teknologien kunne produseres i industriell skala. Det er noe av det vi nå jobber med sammen med samarbeidspartnerne våre, sier Brodbeck.
Hun vil ikke gå inn på hvilke selskaper som er med i samarbeidet, men sier at det er store selskaper både i Norge og utlandet. Det er foreløpig ikke klart når teknologien tidligst vil kunne nå forbrukerne.
– Kjeller Innovasjon og IFE arbeider aktivt for å tilgjengeliggjøring teknologien så raskt som mulig, og vi har som målsetting å inngå produksjonsavtale med en eller flere aktører i løpet av prosjektperioden, sier Brodbeck.
IFE har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet, og det jobbes nå med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet, har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
LES OGSÅ: Øker prisen på hurtiglading på grunn av lite bruk - blir dyrere enn å fylle diesel
10–20 prosent høyere energi
Professor Ann Mari Svensson ved Institutt for materialteknologi ved NTNU mener resultatene er interessante.
– De har fått gode resultater, men når det kommer til industrialisering av slik forskning er kostnad viktig. Det går an å lage bedre batterier enn de som er på markedet i dag, men de blir ofte for dyre til at det lønner seg, sier Svensson.
Hun er selv involvert i et annet prosjekt ved IFE, men har ikke vært tilknyttet SiliconX-prosjektet. Professoren understreker at hun ikke kjenner andre detaljer ved prosjektet enn de som kommer fram i pressemeldingen.
– Etter hva jeg forstår vil teknologien kunne gi batterier med 10–20 prosent høyere energi enn dagens batterier, sier Svensson.
LES OGSÅ: Elbilister må betale bompenger i Rogaland - kan skje allerede fra høsten av
