Utenriksminister Ine Eriksen Søreide håper EØS-avtalen skal bli brekkstangen som sikrer norske våpenprodusenter tilgang til EUs nye honningkrukke.
EU planlegger å bruke 500 millioner euro de kommende to årene på å finansiere utvikling av nye våpen og annet militært utstyr.
Men slik planen ser ut i dag, er det bare selskaper i EUs medlemsland som får være med. Det har stresset norske selskaper så mye at utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) satte opp saken som punkt nummer én på agendaen da hun møtte EU-kommissær Jyrki Katainen i Brussel denne uka.
– Dette betyr mye for norske selskaper, sier Søreide.
Hennes håp er at Norge nå skal få lov til å bruke EØS-avtalen til å komme seg inn.
- Tollvesenet om Elon Musks flammekaster: Du må ha spesialtillatelse fra ditt lokale politi for å importere den inn i landet
Tilkobling gjennom EØS
Industriprogrammet blir en del av EUs nye forsvarsfond, som etter planen skal trappes opp gradvis de nærmeste årene og nå en størrelse på minst 1,5 milliarder euro i året etter 2020.
Forsvarsfondet har også en forskningsdel, og der har Norge allerede klart å få en fot innenfor ved å knytte seg til gjennom EØS-avtalen. Søreides plan er å bruke samme oppskrift for å sikre Norge innpass i industridelen av fondet.
– Vi er med som eneste tredjeland i forskningsdelen, og det fikk vi til ved hjelp av EØS-avtalen. Så spørsmålet er om vi kan koble oss på industridelen også gjennom EØS, sier hun.
Åpent spørsmål
Katainen sier det fortsatt et åpent spørsmål hvor EU vil lande. Han går likevel langt i å uttrykke forståelse for de norske bekymringene.
– Med forslagets nåværende form er det ikke mulig å inkludere selskaper fra tredjeland. Men jeg vet at det er stor interesse i mange av våre medlemsland for å la selskaper fra bestemte tredjeland delta, sier den finske kommissæren til NTB.
Han understreker at Norge har et tettere forhold til EU enn mange andre.
– Det er tredjeland, og så er det tredjeland. Norge er én type tredjeland, sier Katainen.
Sluttforhandlinger i vente
Den opprinnelige skissen ble lagt fram av EU-kommisjonen i fjor sommer.
Der ble det foreslått at pengepotten skal forbeholdes samarbeidsprosjekter der minst tre selskaper fra minst to ulike EU-land deltar. I tillegg må selskapene være minst 50 prosent eid av EU-land eller statsborgere i EU-land for å være kvalifisert.
EUs ministerråd og EU-parlamentet er nå på vei inn i sluttforhandlinger om hvordan det endelige regelverket skal se ut. Der håper Norge på å få inn en åpning for EØS.
EUs overordnede mål er å få regelverket på plass i løpet av året, slik at de første prosjektene kan starte opp i 2019.
- Tyskland betaler for å videreutvikle NSM-missilet: Kan åpne for kjøp av JSM
Fransk skepsis
Internt i EU skal spesielt franskmennene ha vært skeptiske til å åpne dørene for utenforstående. De ønsker å sikre at skattebetalernes penger investeres i arbeidsplasser på europeisk jord.
Norge mener på sin side at bruk av EØS-avtalen kan gjøre det mulig å inkludere Norge uten samtidig å måtte åpne døren for alle andre.
Katainen forsikrer om at alle er opptatt av å finne en løsning.
– Men signaturen min står på EU-kommisjonens forslag, så offisielt må jeg forsvare dette, sier han.
Les også: Nå begynner den norsk-finske forsvarskjempen å røre på seg
