Et veiskille for Europas sikkerhet.
Slik omtaler EU forsvarsplanen «Readiness 2030» som ble lagt fram i Brussel onsdag.
– Hvis vi ønsker å unngå krig, må vi være forberedt på krig, slo EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius fast da han sammen med EUs utenrikssjef Kaja Kallas presenterte planen.
– Dette er et sentralt øyeblikk for EUs forsvar, sier Kallas.
Fire stolper
«Readiness 2030» er navnet EU-kommisjonen har gitt den nye planen, som er et såkalt «white paper», noe tilsvarende en stortingsmelding eller et veikart for opprustningen av Europa.
Planen hviler på fire stolper:
- Massiv økning av EU-landenes forsvarsbudsjetter
- Tette kapabilitetshullene når det gjelder militært utstyr, særlig luftforsvar og ammunisjon. Investeringene skal koordineres og spisses.
- Få fart på europeisk forsvarsindustri
- Ukraina: Større europeiske forsvarskjøp betyr også at mer utstyr kan sendes til Ukraina. I tillegg skal den ukrainske forsvarsindustrien styrkes.
– Planen skal både dekke øyeblikkelig behov og gjøre Ukraina i stand til å motstå mer langsiktige trusler, understreker Kallas.
Få fart i investeringene
Bakteppet for storsatsingen er at USA ikke lenger regnes som en trygg alliert. I tillegg frykter EUs at Russland vil teste EUs beredskap om 3–5 år.
– Hvis du først investerer når du trenger det, er det for sent, sier Kallas. Planen henger tett sammen med planen «ReArm Europe» som ble lagt fram i for snart to uker siden.
Den inneholder to elementer som skal bidra til å få fart i forsvarsinvesteringene:
1) Et fond på 150 milliarder euro som EU-landene kan låne penger fra til felles forsvarsinvesteringer der minst 65 prosent av utstyret er produsert i EU. Norge og Ukraina er inkludert i ordningen, mens land som USA, Storbritannia og Tyrkia er ekskludert ettersom de ikke har sikkerhetsavtaler med EU.
2) Å lette på EUs regler for gjeld og budsjettunderskudd på henholdsvis 60 og 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) for forsvarsinvesteringer de neste fire årene. Budsjettunderskuddet kan øke med maksimum 1,5 prosent.
– Ingen EU-hær
I tillegg vil EU forenkle regelverket for forsvarsinvesteringer. En ny såkalt omnibuspakke skal legges fram i juni.
– Det er for mye byråkrati og reguleringer, sier Kubilius.
Fra EU framholdes det at opprustningen skal skje i nært samarbeid med Nato.
– Vi har ingen planer om å erstatte Natos kommandostruktur eller bygge opp en egen EU-hær, sier en tjenesteperson.
Norge i særstilling
I en brifing for pressen i Brussel ble det understreket at EU «vil fordype forholdet når det gjelder felles anskaffelser og flaggskip-prosjekter med Norge».
I forsvarsplanen heter det at «Norge er en fullverdig partner i EUs forsvarsprogrammer».
Norge deltar allerede i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) og programmet for kjøp av ammunisjon, ASAP.
I mai i fjor undertegnet Norge også en ny avtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU.
Forsvarsindustrielt tyngdepunkt
Samme år fikk Kongsberg Gruppen, Nammo og Chemring Nobel nesten en milliard kroner fra ASAP for å produsere mer ammunisjon.
– Norge og Norden utgjør et forsvarsindustrielt tyngdepunkt. Nammo og Kongsberg er store innenfor for eksempel luftvern, missiler og rakettmotorer. Vi er ledende også innenfor ammunisjon, og selskaper som Chemring Nobel har en strategisk betydning for hele Europa. Forsvarsindustrien i Norge og Norden bygger allerede opp, og vi kan bidra og stille opp for Europa også som del av denne store forsvarssatsingen, sier kommunikasjonssjef Thorstein Korsvold i Nammo til NTB.
– EU-kommisjonens forslag til forsvarsplan er et klart uttrykk for et ønske om å ta større ansvar for egen sikkerhet og viser en reell vilje til å ta store løft, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en uttalelse til NTB.
Ikke navngitt
Men i forsvarsplanen blir ingen norske selskaper direkte navngitt som framtidige flaggskipsprosjekter.
Heller ikke på direkte spørsmål fra NTB ønsket kommisjonens tjenestepersoner å gå i detaljer på hvem de har i tankene.
De største norske forsvarsbedriftene er Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo, Thales Norway og NFM Group.
