Et norsk krigsskip er for første gang fullintegrert i en amerikansk hangarskipsstyrke.
Etter en storøvelse som varte nesten en måned, er Carrier Strike Group 8 nå klar for skarpe oppdrag.
Hangarskipet USS Harry S. Truman, med følge av blant annet fregatten KNM Fridtjof Nansen, forlot Naval Station Norfolk torsdag 30. september for å starte den omfattende sertifiseringsøvelsen «Composite Training Unit Exercise» (Comptuex).
26. oktober kom de hjem igjen til havna i delstaten Virginia med den nødvendige godkjenninga og et greit selvtillitsnivå:
– VI ER TILBAKE! Etter ei tid borte vender vi triumferende hjem, sertifiserte og klare for hva som helst, heter det på facebooksida til USS Harry S. Truman (CVN 75).
Stor og kompleks
CSG 8 er med dette sertifisert som en beredskapsklar hangarskipsstyrke. Nøyaktig når de seiler ut igjen og hvor, kommer ikke fram, men det er på det rene at det blir i løpet av høsten.
Ifølge US Navy er dette blant de største og mest komplekse sertifiseringsøvelsene som er gjennomført.
I tillegg til flaggskipet og den norske fregatten deltok USS San Jacinto (CG 56), som er en missilkrysser i Ticonderoga-klassen, fem jagere i Arleigh Burke-klassen – USS Gonzalez (DDG 66), USS Cole (DDG 67), USS Bainbridge (DDG 96), USS Gravely (DDG 107) og USS Jason Dunham (DDG 109), samt de to LCS-fartøyene USS Milwaukee (LCS 5) og USS Wichita (LCS 13).
LCS-fartøyene («Littoral combat ship») finnes i to varianter: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. LCS 5 og 13 er ikke blant dem som hittil har installert Naval Strike Missile (NSM) fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
Den ferskeste opptellinga TU har tilgang til, fra i sommer, indikerer at det så langt er fire LCS-skip i Independence-klassen (LCS 6, 10, 16 og 18) som nå seiler med Kongsberg-missilene. Det er fartøyene som brukes i Stillehavet som er blitt prioritert.
Luftvingen CVW-1 opererer fra hangarskipet med fire F/A-18E/F Super Hornet-skvadroner, en skvadron med EA-18G Growler, som brukes til elektronisk krigføring, en skvadron med AEW-flyene E-2D Hawkeye-skvadron (luftbåren tidlig varsling), en skvadron med transportflyet C-2A Greyhound samt to helikopterskvadroner satt opp med MH-60R Seahawk.
Viser amerikanerne
Kontreadmiral Curt Renshaw, som leder Carrier Strike Group 8, uttaler i pressemeldinga at øvelsen ga en unik mulighet til å styrke evnen til å samarbeide med det norske sjøforsvaret. Samt at de er i stand til å respondere på dynamiske hendelser uansett hva de kommer til å møte på i framtidige operasjoner.
US Navys multilaterale samarbeidsprogram kalles «Cooperative Deployment». Det norske forsvarsdepartementet har tidligere opplyst at planen er at hovedaktiviteten skal foregå i Atlanterhavet og Middelhavet, men det kan ikke utelukkes at det også blir deployeringer utenfor Natos kjerneområder.
Forsvaret skriver at den omfattende treningsperioden på USAs østkyst har vist Sjøforsvarets evne til effektivt å integreres i en større maritim koalisjonsstyrke. Å ta del i denne omfattende øvelsen har gitt KNM Fridtjof Nansen og Sjøforsvaret realistisk og svært verdifull trening.
– Vi har vist amerikanerne at en norsk fregatt effektivt kan integreres og være en relevant aktør i hangarskipsstyrken. På denne måten viser vi at Norge er en troverdig alliert, som aktivt ønsker å bidra til vår kollektive internasjonale sikkerhet og stabilitet, uttaler skipssjef på KNM Fridtjof Nansen, kommandørkaptein Ruben Grepne-Takle.
Han legger til at besetningen er godt trent, motivert og klare til å ta fatt på oppdraget sammen med sin viktigste allierte marine. Fregatten skal etter planen vende hjem til Bergen i april 2022.
Skipene snakker samme språk: «Fridtjof Nansen» møter «Harry S. Truman»
