Det er blitt sagt så mange ganger at det nærmest er blitt oppfattet som en sannhet at det konseptet som Aker Kværner står for er umodent i forhold til de konsepter som tilbys fra utenlandske anbydere.
Dette er etter vår mening feil. Ingen har moden teknologi å tilby i denne sammenheng. Det har ikke tidligere vært levert eller utprøvet CO 2 renseanlegg i denne størrelsesorden fra noen av de utenlandske miljøene som har vært omtalt som aktuelle leverandører til Kårstøanlegget.
Dette handler dessuten om mer enn Aker Kværner. Det å invitere inn Aker Kværner eller andre norske leverandørmiljøer til å gjennomføre design- og innkjøpskontrakter involverer mange flere aktører enn selskapet selv. I Aker Kværners prosjekt ”Just Catch” står det et konsortium på 13 industrimiljøer som partnere i prosjektet. I tillegg vet vi at de prosjektene som Aker Kværner har hatt design og innkjøpsansvar for har involvert en hærskare av norske underleverandører. Dette gjelder leverandører av pumper, separatorer, varmevekslere, isolasjonsmaterialer, ventiler, rør, samt utstyr til prosess og kontrollsystemer for å nevne noe.
I prosjektene Kristin, Snøhvit og Ormen Lange kan man telle tre til fire hundre norske underleverandører som har bidratt med produkter og tjenester til prosjektene. De samlede effekter og ringvirkninger av at norske hovedleverandører vinner store kontrakter blir altså formidable. Dette er imidlertid ikke bare et Aker Kværner fenomen, men gjelder også de andre store prosjekteringsselskapene i Norge, Aibel, FMC Kongsberg, Reinertsen, Siemens, Grenland Group for å nevne noen .
Nasjonalt handler det også om mer enn om gasskraft og CO 2 håndtering. Det handler om at vi i Norge utnytter mulighetene som våre naturgitte forutsetninger gir oss til å bygge opp og videreutvikle teknologisk kompetanse som vil komme til nytte, nærmest uansett hva vi kommer til å leve av i fremtiden. Norsk olje- og gasskompetanse er i dag i verdensklasse på flere områder takket være et meget tett og godt samarbeid mellom myndigheter, oljeselskaper, leverandører og forskningsinstitutter. Offshorenæringen er i dag helt i front på teknologi, kvalitet og gjennomføring og har gitt en mengde produkter med bred anvendelse, ikke minst innenfor miljø. Norskutviklet miljøteknologi er i dag spredt over hele verden. En tankfarm i Abu Dhabi vant for noen år tilbake en miljøpris i de Forenede Arabiske Emirater med norskutviklet teknologi. Denne muliggjorde gjenvinning av fakkelgass fra store oljeanlegg i stedet for å brenne den, slik vanlig er utenfor norsk sokkel.
Klimakonferansen på Bali er nettopp avsluttet og det hersker stor spenning om videre forhandlinger om forpliktende klimagassreduksjoner. Flere av deltakerne, blant andre lederen av FN’s klimapanel, har pekt på Norge som essensiell bidragsyter på klimateknologi. Norske forskningsinstitutter og norske leverandørmiljøer ligger allerede i verdenstoppen og har her en unik mulighet til å yte et vesentlig bidrag til at verdenssamfunnet kan nå sine nødvendige miljømål. Da kreves det langsiktig tenkning, at det legges til rette for at norske teknologimiljøer kan videreutvikle sin kompetanse ytterligere. Vi er så nær nå. Ingen andre land har bedre forutsetninger til å lede an i den videre utvikling av CO 2 håndtering og lagring og dette forhold pålegger oss et moralsk ansvar som vi må vise verden at vi tar på alvor. Derfor synes vi det er en viktig og selvsagt beslutning som er tatt om å inkludere norske kompetansesentra. Kårstøanlegget vil kunne bli et viktig springbrett for norsk miljøteknologi og kompetanse. Det ville bli helt feil om norske industrimiljøer skulle bli satt på gjerdet samtidig som vi investerer i utenlandsk kompetanseoppbygging. Heldigvis virker det som at dette også har tilslutning fra de ulike partier på stortinget.
Knut Aaneland er Bransjsesjef i Norsk Industri
