Den 19. september var det 250 år siden den første formelle tekniske utdanningen startet opp her i landet. En utdanning som etter hvert skulle utvikle seg til en ingeniørutdanning. Opplysningstiden var i gang, men den industrielle revolusjon tilhørte ennå framtiden. Det er kanskje ikke så rart at høyere teknisk utdannings startet i bergindustrien.
Norske fjell var en svært viktig leverandør av metaller som ga inntekter til det dansk-norske kongedømmet.
Lege tok initiativet
Det hele startet på Kongsberg hvor driften av de statlige sølvgruvene hadde et stort behov for teknisk kompetanse. Pussig nok var det legen ved bergverket, Johann Heinrich Becker, som tok initiativet til utdanningen. Han sto bak etableringen av Bergseminaret i 1757 og gjorde at Norge kom svært tidlig i gang med slik formell utdanning i europeisk sammenheng.
Han fikk god hjelp av sjefen for bergverket, Berghauptmann Michael Heltzen, som fremmet forslaget overfor myndighetene i København. Det var selvfølgelig ikke uvesentlig at Michael Heltzens bror, Paul Heltzen var embetsmann i rentekammeret, eller finansdepartementet som vi ville kalle det i dag, og hadde ansvaret for slike beslutninger.
Spe begynnelse
I starten var Bergseminaret mye et enmannsforetak med berglege Becker i sentrum. Det begynte med seks studenter med varierende bakgrunn fra forskjellige norske bergverk. Noen var såkalte berglærlinger, en lavere utdanning som hadde startet opp i 1715.
Studentene jobbet ved bergverket om dagen og Becker, som hadde svært brede naturfaglige interesser, underviste dem i ulike fagområder og drev laboratorieøvelser i sitt egen hjem på ettermiddag og kveldstid.
Egne bygg
I siste halvdel av 1700-tallet var det en sterk utvikling innen naturvitenskapene, og de ledende embetsmennene i København fulgte med på utviklingen. De var pinlig klar over hvor viktige bergverkene var for økonomien.
Dette bidro til at Bergseminaret ble reorganisert, og i 1786 fikk det sine egne skolebygg etter en betydelig bevilgning på hele 6000 riksdaler. Undervisningen ble omorganisert, og det ble ansatt flere lærere. De fleste lærerne jobbet med undervisning på deltid.Tegnemesteren, som også underviste i arkitektur, matematikk og jus, var den første som ble ansatt på heltid.
I 1786 ble også eksamen introdusert, men selv om et stort antall studenter ble undervist, var det i årene frem til 1814 bare 20 som klarte å avlegge eksamen. Årsaken var at eksamen var svært vanskelig og de fleste studentene hadde mangelfulle forkunnskaper før studiet. Dessuten var lærebøkene på tysk og språkkunnskapene var så som så.
Til Kristiania
På begynnelsen av 1800-tallet ønsket myndighetene å etablere en egen teknisk-naturvitenskapelig høyskole som skulle bygge på Bergseminaret og legges til Kongsberg. Men regjeringen i København ble presset til å opprette et fullt universitet. Resultatet var at den tekniske utdanningen ble flyttet til det nye universitetet i Kristiania som ble besluttet opprettet i 1811.
Da undervisningen kom i gang i 1814, ble det opprettet et eget professorat i bergfag og professoren kom naturligvis fra Kongsberg. Utenom medisinstudiet var bergstudiet det eneste naturvitenskapelige studiet ved universitetet frem til reallærerstudiet kom i 1851.
Til Trondheim
Etter Norges selvstendighet i 1905 dukket behovet for et eget teknisk universitet opp, og det ble besluttet å opprette NTH – Norges Tekniske Høgskole i Trondheim i 1910. Da var det naturlig at bergstudiet ble med dit. Samtidig ble fagkretsen betydelig utvidet, men geologi, kjemi og andre fag fortsatte i Oslo.
Derfor kan både Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim føre sine aner tilbake til undervisningen hjemme hos berglege Becker på Kongsberg i 1757.
Kongsberg lever
Det er ikke bare sivilingeniører og cand. real-er som nå kan feire et 250-års jubileum. Det kan også høyteknologimiljøet på Kongsberg. Det går en direkte linje fra Bergseminaret til grunnleggelsen av Kongsberg våpenfabrikk i 1814. Grunnleggeren Paul Steenstrup var en av dem som fikk sin tekniske utdanning ved Bergseminaret. Han la grunnsteinen til det som utviklet seg til å bli landets første høyteknologiske industrielle klynge.
Kilde: førstekonservator ved Norsk Bergverksmuseum, Bjørn Ivar Berg
