Midt på dagen, den 17. oktober 2000 kjørte et intercity tog med 170 personer fra London mot Leeds.
13 minutter etter avgang revnet skinnene sør for Hatfield stasjon. Deler av toget sporet av og skled inn i to kraftmaster ved siden av skinnegangen. Mastene flerret av taket på restaurantvognen og fire passasjerer døde.
I ettertid kom det frem at manglende vedlikehold av skinnene var årsak til avsporingen.
Privatisering gir fragmentering
På 1990-tallet valgte Storbritannia å konkurranseutsette jernbanen. Det meste av de tidligere offentlig eide spor og togmateriell ble solgt ut til private aktører som fikk retten til å drive togtrafikk og til å eie og drifte infrastrukturen.
Det private selskapet Balfour Beatty Rail Maintenance hadde ansvaret for vedlikehold av sporet som revnet i 2000.
Det britiske jernbanetilsynet etterforsket ulykken i ettertid, og kom frem til at privatiseringen av den britiske jernbanen hadde ført til fragmentering, og at det var den underliggende årsaken til ulykken.
Les også: Dropper ballast - støper sporet rett i tunnelgrunnen
Regjeringen vil ha konkurranse
I ettertid av erfaringene fra Storbritannia har EU kommet med forslag til en fjerde jernbanepakke, som åpner for privatisering av jernbanen.
Direktivet får god støtte fra regjeringen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
– NSB er konkurransedyktige, men økt konkurranse skjerper dem. Regjeringen tror konkurranse vil slå positivt ut for passasjerene, sa samferdselsministeren til Dagbladet tidligere denne uken.
Han fortalte at regjeringen er i gang med et reformarbeid for å se på hvilke strekninger som egner seg for konkurranse, og mente konkurranse på bynære strøk er veldig aktuelt.
Dårlig egnet
Historiker og journalist Ida Søraunet Wangberg har studert konkurranseutsetting av jernbanen i ulike land, og ga denne måneden ut en pamfletten "Avsporing", som handler om hvordan konkurranse svekker jernbanen.
– Regjeringen går på autopilot, de mener konkurranse er løsningen på enhver utfordring, selv om det ikke stemmer overens med virkeligheten, sier hun.
Wangberg har brukt mye tid på å sette seg inn i erfaringene fra andre land, og mener den norske jernbanen er dårlig egnet for konkurranse.
– Det er lite å konkurrere i på norsk jernbane. Det er Jernbaneverket som deler ut kjøretid, og med få dobbeltspor blir det eneste selskaper kan konkurrere på lønn og arbeidsforhold, sier hun.
Les også: Snart vil alle setene på Flirt-togene være komfortseter
Økte priser og dårligere tilbud
I likhet med Storbritannia har også Sverige hele tiden ligget i forkant av EUs jernbanedirektiv.
Her ble persontrafikken på jernbane anbudssatt på 1990-tallet. I 2010 var Sverige først ut i Europa med full konkurranse på skinnene.
Wangberg mener norske politikere bør se på erfaringene fra nabolandet, der konkurransesetting av jernbanen har ført til en rekke problemer.
– Togbillettene i Sverige gjelder kun for hvert enkeltselskap, så om et tog er forsinket er det ikke mulig å bruke billetten på et annet tog som tilhører et annet selskap. Og siden selskapene konkurrerer om å gi lavest mulig pris på anbudene de legger inn, sparer de penger der de kan, som for eksempel på toalettømming. På strekningen mellom Helsingør og Gøteborg tømmes for eksempel ikke toalettene, til tross for at de ikke er dimensjonert for den type strekning, for å spare penger, forklarer hun.
I tillegg har konkurranseutsettingen ført til økt billettpris og nedlegging av ulønnsomme ruter, kan man lese i "Avsporingen".
Les også: Dette er Norges mest moderne tog
Avviser sammenlikninger
At konkurranse på norsk jernbane vil føre til liknende situasjoner som i Sverige eller Storbritannia, tror ikke Solvik-Olsen noe på.
– Jeg tror de fleste stimuleres av konkurranse, det gjør noe med kulturen i en bedrift eller et selskap. Når du blir sammenliknet med andre skjerper du deg, du blir inspirert og yter ditt beste. Problemene i Storbritannia dreide seg om dårlig vedlikehold av skinnegangen, den delen av jobben ønsker vi fremdeles at Jernbaneverket skal ha. Vi kan dermed ikke sammenlikne oss med det som skjedde der, sier samferdselsministeren.
Han mener heller ikke dyrere billetter, eller mindre tømming av togtoaletter vil bli et problem i Norge dersom det kommer flere aktører på markedet.
– Allerede i dag går staten inn og kjøper tjenester fra NSB på ulønnsomme strekninger. Staten bestemmer hvor mye penger vi er villig til å bruke på at NSB leverer ønskede strekinger, og ønsket kvalitet. Ved konkurranse vil fremdeles staten gå inn og sikre tilbud der det ikke er lønnsomt å drive, og de vil fortsette å stille strenge krav til kvalitet, uansett hvem som leverer tjenesten, sier Solvik-Olsen.
Umulig sammenlikning.
Solvik-Olsen understreker at regjeringen på ingen måte ønsker å privatisere ansvaret for jernbanen, på samme måte som i Storbritannia.
Men mener det heller ikke er mulig å sammenlikne Norge med Sveits når det kommer til jernbane.
– Sveits er i en helt egen posisjon når det kommer til jernbane. Det er åpenbart at de er et samfunn med et utrolig godt togtilbud. Men Sveits er et transittland, med mye godstransport til og fra andre land. De finansierer mye av jernbanen med avgiftsinntekter derfra, sier han.
Les også:
Sveits velger norsk jernbaneteknologi
