DEBATT

Norsk olje og gass forsterker klimakrisen

Heller enn å lete etter mer olje og gass, må Norge se på hvordan vi kan bidra til å akselerere den grønne utviklingen.

EU, som kjøper så å si all norsk gass, er i full gang med å planlegge for et gassfritt samfunn. Visepresident i EU, Frans Timmermans, uttalte på fjorårets klimatoppmøte at «norsk olje og gass må ut når EU skal dekarboniseres», skriver artikkelforfatterne.
EU, som kjøper så å si all norsk gass, er i full gang med å planlegge for et gassfritt samfunn. Visepresident i EU, Frans Timmermans, uttalte på fjorårets klimatoppmøte at «norsk olje og gass må ut når EU skal dekarboniseres», skriver artikkelforfatterne. Foto: Stephanie Lecocq, Pool via AP, NTB
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge og Halvard Haga Raavand, fagrådgiver i Greenpeace Norge
11. des. 2020 - 10:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Løsningen på klimakrisen er ikke mer klimaskadelig, norsk gass, slik administrerende direktør i M Vest Energy, Johnny Hesthammer, argumenterer for i Teknisk Ukeblad.

Det er absurd at olje- og gassindustrien fortsatt påstår at norsk gass trengs som en brobygger til den fornybare fremtiden. Nye investeringer i gass, gjennom leting og infrastruktur som gassrørledninger for å frakte gassen til forbrukere, vil låse inn store klimagassutslipp og forsinke det grønne skiftet som allerede er her. Fornybar energi er nå den billigste kilden til energi i to tredjedeler av verden, og prisen fortsetter å stupe. På stadige flere steder er fornybar energi nå så billig at det lønner seg å bygge ut nytt fornybart, fremfor å fortsette driften av fossile kraftverk.

EU planlegger uten gass

EU, som kjøper så å si all norsk gass, er i full gang med å planlegge for et gassfritt samfunn. Visepresident i EU, Frans Timmermans, uttalte på fjorårets klimatoppmøte at «norsk olje og gass må ut når EU skal dekarboniseres».

Et spørsmål som melder seg er om Norge skal forsinke det grønne skiftet med å lete etter mer olje og gass, eller akselerere det gjennom en skikkelig satsing på for eksempel flytende havvind. Svaret på det burde være innlysende for alle som ikke er direktører i olje- og gasselskaper. Gjennom å satse på fornybare, grønne næringer kan vi skape trygge, norske arbeidsplasser for fremtiden, samtidig som vi bidrar til klimakutt.

At EU jobber med å fase ut gassen skyldes utslippene forbrenning av gassen forårsaker. Det holder ikke å peke på kull som den forurensende storebroren. Gass er også en kilde til store klimagassutslipp, som vi må fase ut om vi skal begrense de verste virkningene av klimakrisen vi står midt i.

Frem mot 2030 må verdens klimagassutslipp halveres, og innen 2050 må utslippene ha sunket ned mot netto null om vi skal oppfylle de klimamålene verden har satt seg. Skal vi klare det er det ikke plass til ny fossil energi.

Klimakrisen er den største trusselen

At det er så viktig å begrense klimakrisen, skyldes de enorme effektene klimaendringen har på naturen og oss mennesker. Ifølge FN er klimakrisen den største trusselen mot bærekraftig utvikling, og i en ny rapport fra Norges institutt for menneskerettigheter konkluderes det med at klimaendringene også er den største trusselen mot menneskerettighetene. Vår egen statsminister omtaler også klimautfordringen som «vår tids største utfordring».

Det er nettopp derfor Greenpeace og Natur og Ungdom har gått til et klimasøksmål mot statens beslutning om å dele ut nye olje- og gasslisenser i 23. konsesjonsrunde. Vår grunnlovsfestede rett til et levelig miljø trues av klimaendringene, og oljepolitikken Norge fører er ikke i tråd med de klimamålene Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen.

Den ene av to vindturbiner på Utsira. Helge Ryggvik ved UiO mener oljeingeniører har overførbar kompetanse for vindbransjen.
Les også

Tror ingeniørene vil klare seg godt uten oljen: Slik mener han oljeindustrien bør trappes ned

Feier truslene under teppet

Truslene klimaendringen utgjør mot menneskeheten feies under teppet av Hesthammer. I stedet peker han på at vi av hensyn til menneskerettigheter og bærekraftig utvikling må gi fattige land tilgang til energi.

Selvsagt må fattig land få tilgang på energi, men det er feil at norsk olje og gass løfter fattige land ut av fattigdom, slik han prøver å argumentere for.

Tallenes klare tale er at verken norsk olje eller gass selges til fattige land. Tvert imot selges det aller meste til rike, vestlige land. Og når den oljen og gassen forbrennes forsterkes klimakrisen, som altså er den største trusselen mot menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.

Stadig bedre alternativer

Heldigvis er alternativene nå i stadig større grad tilgjengelige. Teknologien for å lagre fornybar strøm til tider det ikke blåser eller stråler sol er også på vei inn.

Heller enn å lete etter mer olje og gass, må Norge se på hvordan vi kan bidra til å akselerere den grønne utviklingen.

Slik kan vi bidra til det grønne skiftet, ren energitilgang i fattigere land, kutte klimagassutslipp og samtidig skape trygge, fornybare arbeidsplasser for fremtiden.

Hverken EU eller Esa er fornøyd med utslippskuttene i EU og EØS-området, viser to nye rapporter.
Les også

Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.