Danmarks miljøminister Magnus Heunicke går inn i saken om rensebedriften RGS Nordic.
I 2021 stilte myndighetene spørsmål ved om bedriften hadde lov til å importere restavfall fra norsk oljeproduksjon, skriver Danmarks Radio (DR).
Dokumentene DR har tilgang til, viser at Miljøstyrelsens (miljødirektoratet) egne embetsmenn mener landets kommuner kan ende med å godkjenne ulovlige såkalte blandingssoner hvis de følger etatens egen veiledning.
– Jeg vil sørge for at vi får sjekket denne saken og at de beslutningene og at de beslutningene som er tatt, er korrekte. Jeg vil ikke legge skjul på at det er et alvorlig problem hvis det er feil i veiledningen og konklusjonene fra myndighetene våre. Derfor er vi nødt til å få undersøkt dette til bunns, sier Heunicke til DR.
De nye opplysningene betyr ifølge Sjællandske Nyheder at Slagelse kommune, som er miljømyndighet for RGS Nordic, har valgt å utsette den miljøgodkjenningen som skulle være vedtatt.
Restavfall fra Norge
Det første sporet i saken handler om import og bearbeiding av restavfall fra norsk oljeproduksjon.
I EU kan man ikke uten videre importere og eksportere oljespillvann. I oktober kunne nettmediet Zetland avsløre at RGS Nordic har funnet en vei utenom disse reglene ved å importere til «nyttiggjøring». Det vil si at spillvannet gjenbrukes i stedet for å fjernes.
Ifølge Zetland har RGS Nordic fått tillatelse til å bearbeide 500.000 tonn oljeavfall over en periode på tre år.
Men i et brev til Miljøstyrelsen anslår bedriften at den bare kan nyttiggjøre seg omkring «tre en halv prosent» av avfallet.
Spørsmålet er om det er nok til at EUs regler er overholdt.
Ifølge DR har det danske miljøverndepartementet opplyst at hvis kommunene «følger Miljøstyrelsens veiledning på området» er det en betydelig risiko for at det blir godkjent ulovlig utslipp av spillvann.
Kan by på problemer
Sakens andre spor handler om den blandingssonen som vil bli opprettet hvis Slagelse kommune godkjenner den nå utsatte miljøgodkjenningen.
For kommunen kan få problemer hvis sakens ankes til Miljø- og Fødevareklagenævnet.
Ifølge DRs opplysninger slo nemnden i 2021 fast at «det er en forutsetning for fastsettelse av en blandingssone (…) at miljøkvalitetskravene ikke overskrides utenfor blandingssonen».
I utkastet til godkjenningen er miljøkvalitetskravet for en rekke stoffer, blant annet arsen, bly og kobber, allerede overskredet utenfor blandingssonen ved Agersø Sund, der RGS Nordic slipper ut spillvannet sitt.
I en avgjørelse fra Miljø- og Fødevareklagenævnet i desember 2021 kan ikke kravene for de stoffene overskrides utenfor blandingssonen. Derfor kan godkjenningen være problematisk – hvis Slagelse kommune velger å godkjenne den.
Tidligere samme år kunne Ingeniøren avsløre at RGS Nordic har tillatelse til å slippe ut store mengder miljøfremmede stoffer til Agersø Sund, blant annet kvikksølv, PFOS, det svært miljøskadelige flourantren samt en rekke hormonforstyrrende stoffer.
Og de høye utslippene av barium er bemerkelsesverdige, ifølge DTU-forsker Henrik Rasmus Andersen, som blant annet jobber med rensing av vann fra dansk oljeproduksjon.
Nettopp barium er et kjent restprodukt fra oljeproduksjonen.
– Det har jeg aldri sett før, og jeg er veldig overrasket over at tallet er så høyt, sa han til Ingeniøren i august.
Utslippene av barium og andre stoffer skjer i en såkalt blandingssone, der man tillater overskridelser av en rekke stoffer.
Blandingssonen som inngår i utkastet til RGS Nordics miljøgodkjenning, er landets definitivt største og strekker seg over 350 meter.
Den er langt fra den eneste av sitt slag. På landsplan finnes det mer enn 40 av disse sonene, og forskere mener at myndighetene ikke har gjort nok for å få samlet eller sjekket sonene.
Lisbeth E. Knudsen, humantoksikolog ved Københavns Universitet, er forarget.
– De aller fleste av de stoffene som inngår i kartleggingen, er kreftframkallende eller hormonforstyrrende eller mistenkt for å være det, og i enkelte tilfeller også skadelige for nervesystemet. Og mange av dem vil bli tatt opp av fisk, og når vi senere spiser fisken, blir vi utsatt for dem, sa hun til Ingeniøren i oktober.
I Miljøstyrelsen, som er øverste myndighet på området, avfeide man den gangen kritikken med at det var opp til de enkelte kommunene å rapportere blandingssoner.
– Miljøstyrelsen har ikke tilgang til opplysningene fra kommunene som det henvises til og har derfor ingen holdning til det, skrev etaten i et svar til Ingeniøren.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren
