Effektiv katalyse er hemmeligheten for å omdanne alle organiske stoff til drivstoff. Norske Quantafuel har patentert en katalysator som gjør jobben svært effektivt i små anlegg med høyere virkningsgrad enn gigantiske anlegg basert på den velkjente Fischer-Tropsch-prosessen.
De første minifabrikkene er solgt til Mexico og England. Nå håper de å få støtte fra Enova til å komme seg inn på det norske markedet.
– Vi begynner med plastavfall. Det er den lavthengende frukten som utgjør en stor fraksjon av søpla vår. Vår prosess kan ta alle mulige avfallsfraksjoner bare de inneholder organisk stoff, også avfall fra skogsindustrien, sier sivilingeniør i kjemi, Erik Fareid.
Det er han og kompanjongen Henrik Selstam, som er fysiker fra Chalmers, som har utviklet prosessen og katalysatoren.
Den deilige syntesegassen
Totningen Fareid er vilt begeistret for syntesegass. Han jobbet mange år i Hydro på Herøya og lærte seg hvor fleksibel denne karbon- og hydrogenrike gassblandingen er. Med den som utgangspunkt, kan de lage det markedet etterspør.
Den beste måten å lage gassen på er gjennom pyrolyse, mener oppfinnerne. Anlegget varmer opp plastavfallet til 450 grader gjennom seks til åtte timer.
– Vi kaller det en reformering, men det er i praksis en gassifisering av plasten i en oksygenfri atmosfære. Plast kan jo nærmest beskrives som «stivnet olje», og katalysatoren vår gir oss et produkt med svært høy selektivitet. Det er den som er vår Coca-Cola-oppskrift, og som vi har patentert. Katalysen gjør at vi får ut hydrokarbonkjeder med fra 10 til 20 karbonatomer, mens en Fischer-Tropsch prosess vil gi fra 5 til 50 karbonatomer. Det krever en stor grad av resirkulering og hydrogenering av de lange molekylkjedene. Vårt produkt trenger ikke destilleres for å bli til drivstoff. 75 prosent av plasten vi tilfører blir til drivstoff. Resten av energien benyttes til oppvarming i prosessen, sier Fareid.
Det er det nesten ingen som tror på, ifølge Fareid, men han henviser til beviset som står i Mexico der fabrikken skal i full produksjon i andre kvartal.
Prosessen oppnår et utbytte på mellom 700 og 800 liter drivstoff i form av bensin eller diesel per 1000 kg plast inn, men utbyttet avhenger av plasttypen. PET har et energiinnhold på 25 MJ/kg, mens polyetylen har 45.
– Det er bygget en del gigantiske anlegg rundt om i verden basert på Fischer-Tropsch. Man skulle tro at de med sin enorme produksjon ville ha lavere investeringskost per liter enn våre små anlegg. Men slik er det ikke. Vi har lavere investeringskostnader per produsert liter enn dem, i tillegg til lavere produksjonskostnader, sier Fareid.
- Les også: Brukte måneder på Tesla-mysterium
Diesel fra avfall
Den totale mengden plastavfall i Norge er vanskelig å anslå, men tall fra SSB kan tyde på at den ligger på rundt 600.000 tonn årlig. Det betyr at det ville trengs rundt 30 av Quantafuels anlegg for å ta seg av alt sammen og konvertere alt til diesel.
Det ville i så fall produsere 210 tonn drivstoff i døgnet, eller nesten 77.000 tonn årlig. Siden norske kjøretøyer sluker rundt 3.500.000 tonn årlig er det på langt nær nok, men det monner.
– Vi kan bruke alt avfall som er basert på organisk stoff, og det gjelder det meste vi kaster i søpla. I så fall kan vi tidoble produksjonen. Da konverterer vi det aller meste av avfallet vårt til godt over 20 prosent av det norske dieselforbruket med mye høyere kvalitet enn mineralsk diesel.
Det er ingen ting i veien for at Quantafuel kan benytte skogsavfall som flis og granbar. Med tørket granbar vil de få ut rundt 250 liter diesel per tonn og med et cetantall som ligger et sted mellom 55 og 60.
Det er høyere enn i mineralsk diesel og mye bedre for motoren.
– Selv om Indonesia dyrker palmeolje på arealer hvor det sto regnskog før, brenner de årlig gigantiske mengder avfall fra denne industrien og røyklegger store områder i Sørøst-Asia. Vi kunne i stedet gassifisert avfallet i vår pyrolyseprosess og laget drivstoff av det, sier Fareid.
Nok råstoff
– På verdensbasis produseres det rundt 300 millioner tonn plast fra 600 millioner tonn råolje årlig. Etter noen år blir det meste til avfall. I Mexico City, hvor vi snart skal starte opp det første anlegget, havner alt på fyllinger. I den grad man bruker plast til noe fornuftig rundt om i verden så er det som brennstoff i varmekraftverk, mens vi gjenbruker oljen i plasten i et høyverdig drivstoff, sier Kjetil Bøhn som er adm. direktør i Quantafuel.
– Vi er veldig positive til å bruke diesel laget av plastavfall. Vi trenger en bred portefølje av både råvarer og bedrifter som fremstiller dem. Utfordringen for hele denne industrien som lager fornybart drivstoff er de lave råoljeprisene. Quantafuels teknologi er svært interessant fordi den kan baseres på mange råvarekilder. Sammen med en partner i avfallsbransjen kan de tilby en unik sporbarhet på råvarene, sier sjefen for Eco-1, Geir H. Ingeborgrud.
De selger en tilsvarende dieselkvalitet, men har fått kritikk for at de finske leverandørene deres bruker mye palmeolje i produksjonen.
