Hele det norske rommiljøet fikk hakeslepp da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. Her foreslås det å kutte 1 milliard kroner i samarbeidet med den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Kuttet er på om lag 70 prosent og vil få store negative konsekvenser for norsk romindustri og romfartssatsningen – og ikke minst for deg og meg og den sikkerheten og forutsigbarheten vi ønsker.
Gevinsten ved samarbeidet med ESA er stor, og Norge får igjen rundt fire kroner for hver krone som investeres. Norge får med andre ord igjen firegangeren på sin deltakelse i ESA. Det vil være svært uklokt ikke å videreføre et slikt velfungerende samarbeid. Spesielt i det verdensbildet vi er vitne til i dag.
Norsk romindustri er innovativ, fremtidsrettet og i vekst. Industrien består av noen store aktører i tillegg til en underskog av små og mellomstore bedrifter. Samlet sysselsetter den norske romindustrien over 1000 mennesker som leverer høyteknologi i alt fra oppskyting av raketter til nedlastning av satellittdata.
Nytteverdien er stor og nødvendig for vår felles sikkerhet og forutsigbarhet. Videre satsning sikrer også en bredde i norsk teknologiutvikling – i tillegg til satsningene innenfor fornybar energi og grønn industriutvikling.
Viktig for vår felles sikkerhet
Satellittdata er viktig for overvåkning av miljøutslipp, klimaendringer, ekstremvær, illegalt fiske, maritim skipstransport og skogkriminalitet i tropiske regnskoger. Romindustrien er avgjørende for Norge i arbeidet med å ivareta nasjonal sikkerhet og overvåkning av kritisk infrastruktur og de viktige nordområdene.
Nylig var statsminister Støre og forsvarsminister Gram ute og advarte mot den mest alvorlige situasjonen på tiår og hevet beredskapen i Norge. Vi stiller oss uforstående til at man ikke ser disse to sakene i sammenheng. Hvordan skal man heve beredskapen og samtidig kutte i en så avgjørende høyteknologi som man er avhengig av i denne prosessen?
Castberg på vei nordover: Nå styrker Equinor beredskapen i Barentshavet
Trenger forutsigbarhet
Den viktigste forutsetningen for at norsk romindustri er internasjonalt konkurransedyktig og i vekst, er samarbeidet med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og de frivillige romfartsprogrammene. Samarbeidet med ESA gir den norske romindustrien forutsigbare og langsiktige rammevilkår og viktig tilgang til ny kompetanse, høyteknologi og markeder. Dersom forslaget om å kraftig redusere Norges bidrag til ESA blir stående, vil dette få store negative ringvirkninger for hele romindustrien og den videre teknologiutviklingen. Vi blir mindre attraktive å samarbeide med og står i fare for at betydelige langsiktige kontrakter vil gå til europeiske konkurrenter i fremtiden.
Stor nasjonal nytteverdi
Norsk romindustri har høy nasjonal nytteverdi og utgjør en viktig del av norsk verdiskapning.
De europeiske romprogrammene er selve grunnmuren i norsk romindustri. For den nasjonale romindustrien vil den foreslåtte reduksjonen svekke konkurranseevnen internasjonalt og føre til at den kommersielle og teknologiske utviklingen av norsk romindustri stagnerer. Det har vi ikke råd til. Forslaget vil få alvorlige konsekvenser for nasjonal romkompetanse, sysselsatte og vår evne til å utnytte rommet til å ivareta nasjonale oppgaver knyttet til teknologi, bærekraft og sikkerhet.
Dette relaterer seg også til den situasjonen som Vesten har stilt seg i med tanke på produksjon av komponenter til elektronikk og høyteknologi. Dette er ikke tiden for en nedskalering av kompetanse og innsats på disse områdene, snarere tvert imot, denne innsatsen burde vært økt! Romfartsindustrien har vært som en Sareptas krukke med hensyn på å øse ut sivile applikasjoner siden månelandingen i 1969 – ser virkelig ikke Stortinget og regjeringen dette?
På vegne av det norske rommiljøet vil vi anbefale at Norge viderefører sitt engasjement i ESA på samme nivå som tidligere. Noe annet har vi rett og slett ikke råd til, spesielt ikke nå.
Skred-katastrofen som ble en vekker
