Til vanlig opererer Petroleum Geo-Services (PGS) seismikkskip med kraftige kompressorer som sender ut trykkluft for å kartlegge geologien under havbunnen.
Nå vil det norske selskapet bruke de samme kompressorene til å blåse plasten i havet til overflaten, og samle den inn.
Teknisk Ukeblad har ved flere anledninger skrevet om tiltak mot det voksende problemet med plast i havet.
Ifølge World Economic Forum (WEC, pdf) tilføres havet minst åtte millioner tonn plast hvert år – tilsvarende å dumpe en søppelbil med plast i havet hvert minutt. Dersom utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050, ifølge WEC.
PGS assisterer til daglig verdens største olje- og gasselskaper.
Se video av konseptet øverst i saken.
- Utplassert i norske havner: Norsk selskap bruker oljevern-teknologi for å rense havnene for søppel
Slik fungerer konseptet
Prosjektet, som fortsatt er på et tidlig stadium, går ut på å bruke to båter som går parallelt med hverandre: ett seismikkskip og ett mindre skip.
Båtene er koblet sammen av en stor slange med ventiler (den sorte linjen på videoen). Denne slangen senkes til rundt 50 meter under vann. Seismikkbåtens kompressorer sender et kraftig lufttrykk gjennom slangen. Luften går ut i vannet gjennom ventilene.
Luftboblene fester seg til plasten som flyter under havoverflaten, akkurat som boblene i kullsyreholdig vann tiltrekkes et sugerør. På den måten tar boblene plasten med seg til overflaten.
– Man får en champagneeffekt. Vi tror det skal veldig lite til før plasten begynner å bevege seg oppover. Tanken er å lage en oppadgående strøm av små bobler som tar med seg plasten som ligger i kolonnen, forklarer Einar Nielsen, visepresident for spesialprosjekter i PGS, til TU.
Det er Nielsen som har utviklet konseptet.
- Hver dag skal anlegget på Nes ta imot 30 tonn plastavfall: Som gjøres om til drivstoff
Samler plasten i pølser
På overflaten samles plasten inn av en lense festet i bakkant av begge båtene – på samme måte som vanlige oljelenser (de gule linjene på videoen). Lensen danner en kjegleformasjon ved at det ligger en prosesseringsenhet i enden (den grønne enheten på videoen).
Enheten samler inn og sorterer plasten, for å så komprimere den til store pølser ved hjelp av et sterkt, syntetisk materiale.
– Slike komprimeringssystemer finnes allerede, sier Nielsen.
.png){kind=logo}
Pølsene får GPS- og AIS-merking. Ved hjelp av litt ekstra flyteelementer kan de drive rundt mens båtene fortsetter innsamlingen. Når innsamlingen er ferdig, henter båtene alle plastpølsene.
– Vi kan dekke et ganske stort område på én gang. Båtene kan for eksempel dra lenser med en bredde på 1,5 kilometer, sier Nielsen.
Nøkkelen er, ifølge PGS-avdelingslederen, å finne områdene med nok søppel.
– Sargassohavet er et potensielt område for å teste ut prosjektet, sier Nielsen.
- Nå kan de bli tvangssortering av plast- og matavfalll: Norsk teknologi gjør tiltaket billigere og enklere
Vil lage pilotprosjekt
Han forteller at de fikk ideen for et par år siden, i forbindelse med oppmerksomheten rundt blant annet hollandske The Ocean Cleanup.
– The Ocean Cleanup er en flott idé. Samtidig kan det være en utfordring å vedlikeholde slike systemer. Vi har sett hvordan oppdrettsnæringen har slitt med sine systemer under vanskelige værforhold. Vi har båtene, de kan med enkle grep tilpasses konseptet, sier Nielsen.
PGS har ledig kapasitet på flere av sine båter, og ser for seg å bruke en av disse til et pilotprosjekt.
– Vi må gjøre et pilotprosjekt for å bevise at konseptet fungerer, sier Nielsen.
Selskapet er nå i samtaler med ulike bedrifter og institusjoner om mulig samarbeid.
- Skal rense havet for plast: Ber oljeindustrien om hjelp
Blant annet har PGS kontakt med NTNU-senteret Centre for autonomous marine operations and systems (AMOS).
Trygve Kristiansen, professor ved institutt for marin teknikk ved NTNU, synes prosjektet er både interessant og meningsfullt.
– Det er et spennende prosjekt som involverer marin kompetanse og teknologi, sier Kristiansen.
– Havet rommer mange mikroskopiske plastbiter som ikke kan sees fra satellitter, ettersom de ikke flyter direkte på vannoverflaten. Dette konseptet er verdt å undersøke for å få plastbitene til overflaten, sier han.
Han sier det kan være aktuelt å samarbeide i utviklingen av et pilotprosjekt.
– Vi kunne for eksempel testet det ved testsenteret som bygges i Trondheimsfjorden. Vi kan gjøre konseptstudier gjennom doktorgradsstipendiater og forskningsprosjekter gjennom kompetanseprosjekt for næringslivet. Her er kravet at næringslivet må dekke minst 20 prosent av totalkostnaden for prosjektet, sier Kristiansen.
Utfordring å få det lønnsomt
Han ser flere utfordringer med prosjektet, blant annet med å få det til å fungere økonomisk.
– Her er man helt avhengig av å gjenbruke plasten, slik at det blir en verdi utover å samle den inn, sier Kristiansen.
Dette er noe også Andrew Booth, seniorforsker ved Sintef Ocean, la vekt på da TU skrev om initiativet til norske Quantafuel og Norlense. De ønsker å samle inn havplast og gjøre det om til drivstoff på båten. Booth uttalte at det er vanskelig å gjennomføre slike tiltak dersom de ikke fungerer kommersielt.
Nielsen i PGS sier de er avhengig av ekstern finansiering, men mener prosjektet ikke trenger bli særlig dyrt, ettersom båtene finnes allerede.
– Det kan være vi finner ut at det ikke er økonomisk lønnsomt å gjøre dette. Men man kan ikke alltid legge økonomiske beregninger til grunn for noe. Vi plukker søppel i gatene, ikke fordi det er økonomisk, men fordi man vil ha det rent og ryddig rundt seg. Problemet er at ingen rydder til sjøs, fordi det ikke er i den umiddelbare nærhet og dermed ikke plager oss, sier Nielsen.
- Dette systemet skal samle opp plast fra havet: Nå skal det testes i Nordsjøen
94 prosent på havets bunn
– Vi har ikke ambisjoner om å bli et stort søppelryddeselskap, men håper å samarbeide med andre for å generere kunnskap som kan løse plastproblemet, sier Nielsen.
Det er usikkert hvor mye av plasten PGS kan samle opp ved å blåse luften ut på 50 meters dyp. Ifølge en rapport fra det britiske konsulentfirmaet Eunomia ligger 94 prosent av havets totalbeholdning av plast på eller nær havets bunn. Rundt én prosent ligger i havoverflaten, ifølge Eunomia.
Booth ved Sintef Ocean har tidligere fremhevet at det er små sjanser for å samle inn plasten som allerede ligger på havbunnen.
– Det er viktig å samle inn det som er mulig å samle inn. Når du klarer det, kan du gå løs på de vanskeligere oppgavene, har Booth uttalt til TU.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ledet mandag et FN-møte om plastforsøpling i havet. Han vil ikke gjøre vurderinger av enkelte teknologiske løsninger, men sier det er bra at flere aktører utvikler nye løsninger for opprydding.
– Plastforsøpling i havene er en av de største globale miljøutfordringene vi har, sier han til TU.
- «Herr Søppelhjul»: Bruker vann- og solkraft for å spise søppel i havet
