Onsdag kveld lettet det privateide, norske forskningsskipet Seabed Constructor anker i Durban i Sør-Afrika med kurs mot et havområde 1500 km vest for Australia.
Skipet er leaset av det amerikanske selskapet Ocean Infinity fra Houston i Texas.
Bedriften er ekspert i kartlegging av havbunn, og den forhandler med myndighetene i Malaysia om en avtale, som dersom den går i boks, tar opp igjen søket etter Malaysia Airlines savnede fly MH370, skriver flere utenlandske medier, blant annet The Economist.
Avtalen vil bli en ’No find – no fee’, som innebærer at hvis Ocean Infinity ikke finner noe, får firmaet ikke betalt.
Malaysia har forhandlet med flere bedrifter ut fra de samme betingelsene. Og ifølge mange medier vil nå Ocean Infinity altså få avtalen i land. Og skipet er på vei.
- I 2021 vil Norge ha 60 ferger med batterier: Nå må Vegdirektoratet finne en standardløsning for lading
Fra nazigull til flyhistoriens største mysterium
Forskningsskipet Seabed Constructor har hjemmehavn i Bergen, og ble sjøsatt i 2014 med plass til en besetning på 102, helikopterplattform og kran på dekket. Fartøyet var sist i mediene i sommer, i forbindelse med at et britisk firma som leter etter skatter i skipsvrak, hadde leaset det for å utforske et gammelt tysk frakteskip.
Skipet hadde den tyske krigsmakten selv senket utenfor Island i begynnelsen av andre verdenskrig for å unngå at den britiske flåten fikk tak i en enorm gullskatt om bord.
Nå skal Seabed Constructor ved hjelp av åtte autonome ubåter (Hugins) fra Kongsberg Maritime finkjemme havbunnen etter rester fra passasjerflyet som forsvant den 8. mars 2014 på vei fra Kuala Lumpur i Malaysia til Beijing i Kina med 239 mennesker om bord.
På vei over Sør-Kina-havet endret flyet plutselig kurs og slo av radiokontakten. Vraket ble aldri funnet, og dette kalles flyhistoriens største mysterium.
Mer effektivt søk
Da MH370 forsvant gikk Malaysia, Kina og Australia sammen om å lete etter det.
I januar 2017 ga man offisielt opp letingen etter MH370, og i oktober 2017 offentliggjorde den australske transportsikkerhets-myndigheten ATSB (Australian Transport Safety Bureau Australiens) sin endelige rapport, der man gjorde opp status over søkene, som varte i 1046 dager. Og myndighetene ba om unnskyldning for at det ikke hadde vært mulig å finne vraket.
Et nederlandsk firma hadde da i løpet av nesten tre år undersøkt 120 000 km2 havbunn uten å finne noe. Bedriften hadde bare brukt én ubemannet ubåt, og den kunne ikke gå dypere enn 4000 meter.
Ocean Infinity sier - ifølge Economist - at søkene med skipets ubåt-droner (Hugins) går mye raskere, siden åtte ubåter vil kunne skanne 1200 km2 hver dag. Og de kan gå ned til en dybde av 6000 meter.
- Testanlegg for hydrogenteknologi stor suksess: Nå går de for full produksjon (Ekstra)
Nytt havområde basert på funn og satellittdata
Radarbilder har vist at flyet fløy ut over den nordlige spissen av Sumatra. Og data fra en kommunikasjonssatellitt tyder på at flyet styrtet i et område omkring 1500 km vest for Australia – nord for det området som man tidligere har konsentrert søket.
Det nye området på 25 000 km2 som nå skal undersøkes, er pekt ut av ATSB som et mer opplagt sted å lete, fordi man samtidig tar utgangspunkt i de stedene hvor man har funnet de hittil 18 flyrestene som man har fastslått stammer fra MH370, eller sannsynligvis gjør det.
Værmessig er både januar og februar gode måneder for søket.
Ifølge planen kommer Seabed Constructor fram til havområdet den 17. januar, og kan gå i gang med skanningen av havbunnen. Underveis har man testet og kalibrert Hugin-systemet, slik at man er sikker på at ubåtene er klare til å finne vrakrester på havbunnen.
- Gasshybride polarcruise: Bygger isbryter til 2,7 milliarder
Vraket og den svarte boksen er det beste funnet
Seabed Constructor har en stor kran på dekket, og den løfter ubåtene ut i sjøen. Ubåtene kommuniserer med skipet ved hjelp av et akustisk modem. Skipets eget modem er festet i enden av en lang stang som går ned gjennom skroget og ned i vannet.
Hver ubåt er seks meter lang, veier 1800 kilo (inkludert en 300 kg litium-polymer batteripakke som kan vare i opptil 60 timer), og kan ved hjelp av kamera, maskinvare og visjon-programvare selv finne fram over undersjøiske klipper og kløfter.
Ubåtene vil ved hjelp av flere typer sonarer kartlegge havbunnen under seg og på begge sider. Hvis sonaren treffer på metall, vil lyden være svært intensiv, og et magnetometer vil være med på å fastslå om det dreier seg om metall. Dataene lagres på en harddisk.
Deretter blir de åtte Hugin-fartøyene løftet om bord på skipet, hvor dataene blir omgjort til lesbare kart som geologer og hydrografer studerer nærmere. Hvis det er funnet noe lovende, sender man Hugin ned igjen for å se nærmere på funnet.
Det aller beste funnet for Ocean Infinity vil, i tillegg til selve vraket, være den svarte boksen i flyet. Den kan forhåpentlig oppklare hva som egentlig skjedde ombord på MH370 den 8. mars 2014.
Artikkelen ble først publisert på ing.dk.
