Avinor Flysikring er først ute i Europa med å bruke kun ADS-B i lufttrafikktjenesten.
Systemet på Ekofisk ble satt i operativ drift torsdag 16. oktober.
– Vi hadde et møte med Eurocontrol som bekreftet dette. ADS-B blir brukt til en del andre formål andre steder, men ikke til lufttrafikktjeneste, forteller Bjørn Hovland som er prosjektleder for ADS-B i Avinor.
Han legger til at Island som land nummer to i Europa er i ferd med å sette et tilsvarende system i drift i disse dager.
Hva er ADS-B?
ADS-B står for «Automatic Dependent Surveillance – Broadcast» og fungerer enkelt forklart slik at luftfartøyene kringkaster sin egen posisjon (basert på GNSS/GPS), identitet og andre parametere.
Signalene sendes ut automatisk hvert halve sekund på 1090 MHz på et standardisert format til et nettverk av bakkestasjoner og rutes videre til framvisningssystemet i Avinors kontrollsentral.
Dagens satellittbaserte overvåkingssystem (M-ADS/ADS-C), som har vært operativt siden 2002, benyttes sammen med radar til såkalt flygeinformasjons- og alarmtjeneste, men oppfyller ikke kravene til et kontrollert luftrom og fases ut.
Les også: – Den største helikopter-nyheten på 30 år
Kontrollert luftrom
ADS-B-nettverket for Ekofisk og Balder består av ti bakkestasjoner, tre på land og sju offshore, som mottar signalene og sender dem videre til kontrollsentralen i Stavanger.
Balder ADS-område er slått sammen av Sleipner og Heimdal og ligger nord for Ekofisk. Infrastrukturen er på plass også her, men det gjenstår noe dokumentasjon slik at systemet blir satt i drift først i starten av januar 2015.
Etter flere utsettelser er planen nå at både Ekofisk og Balder skal ha kontrollert luftrom fra 30. april 2015.
– Det stemmer at det har tatt litt lenger tid enn planlagt. Samtidig visste vi hele tiden at det er en risiko når man innfører ny teknologi, sier Hovland.
I et kontrollert luftrom styrkes sikkerheten ved at Avinor har ansvaret for å håndtere trafikkflyten og sikre tilstrekkelig adskillelse mellom helikoptrene som flyr i området.
Les også: Slik blir 40 år gamle Sea King mer moderne
Oppgraderinger
Det som gjenstår før Ekofisk og Balder kan oppgraderes til kontrollert luftrom er følgende:
- Alle helikoptrene må utstyres med nye ADS-B-transpondere
- Det må installeres to nye VHF-radiobasestasjoner offshore
Foreløpig er tolv av helikoptrene som opererer på norsk sokkel nå oppgradert med nye sendere.
Noe av forsinkelsen i prosjektet skyldes at det har tatt tid å bygge og sertifisere disse transponderenhetene. Nå er imidlertid alt avklart, men det vil nødvendigvis ta noe tid å oppgradere alle helikoptrene. Jobben gjøres i forbindelse med planlagt vedlikehold på maskinene.
Når det gjelder behovet for nytt radiokommunikasjonsutstyr, kommer det av at et kontrollert luftrom har strengere dekningskrav.
Det må være full redundans, altså at det skal kunne falle ut en sender uten at det får konsekvenser for radiodekningen mellom helikoptrene og Stavanger kontrollsentral.
– Vi har under hele prosjektet hatt et godt samarbeid med helikopteroperatørene Bristow og CHC for å koordinere oppgradering av utstyret om bord i helikoptrene, samt BP, Conoco Phillips og Statoil for å få på plass nødvendige installasjoner på deres plattformer, sier Hovland.
Les også: Slik blir hjelmene til de norske F-35-flygerne
Statfjord, Heidrun og Goliat
I tillegg er det nå startet arbeid med ADS-B-infrastruktur for Statfjord-området. Planen er å sette det i operativ drift i midten av 2015.
Her er det kontrollert luftrom allerede i dag, basert på radar. Men den 20 år gamle offshoreradaren på Gullfaks C nærmer seg slutten av sin levetid.
Også ut til Haltenbanken er det kontrollert luftrom i dag, basert på den andre og langt yngre offshoreradaren på Heidrun.
Den kommer til å bli tatt ned i 2016 på grunn av ombygging på plattformen. Den blir trolig satt opp igjen etter et par år, men får uansett ADS-B-avløsning innen den tas ut av drift.
Når det gjelder utbyggingen i Barentshavet, har Avinor vært i kontakt med Eni angående mulig installasjon på Goliat.
Nødvendig utbygging her vil vurderes fortløpende etter hvert som aktiviteten tiltar.
Les også:
Her skal oljearbeiderne måles før de får sette seg i helikopteret
250 timer på sjøen ble for mye for de nederlandske NH90-helikoptrene
