OSLO: – Når det virkelig tar av, kan det bli virkelig dyrt å kjøpe fornybar strøm for oss i Norge, sier avdelignsleder for miljøriktig bygging i Skanska, Rune Stene.
Teknisk Ukeblad treffer ham på Majorstua, hvor Skanska er i ferd med å rehabilitere NVEs bygg. Bygningen skal få energimerke B, nest best på NVEs egen skala. Selv ønsker Skanska å ligge i topp på miljø. I flere år har de kjøpt strøm som er garantert fornybar.
– Vi har kjøpt garantier for 25 MWh i flere år. Nå kjøper vi fra Statkraft. Årsaken er at vi har en stor jobb i Sogn for Statkraft, hvor vi rehabiliterer et kraftanlegg. Vi kjøper derfor opprinnelsesgarantier fra det anlegget, sier Stene.
Strømmen blir skitnere:
Europeisk strømmiks
Norge er best i klassen. Det er budskapet fra politikerne på nær sagt hver eneste klimakonferanse. Ingen andre land i Europa har en så høy fornybar produksjon som Norge. Ren fornybar vannkraft utgjør om lag 96 prosent av produksjonskapasiteten i Norge.
Men dette gjelder ikke lenger det norske forbruket.
– Strømmen har blitt stadig skitnere de siste årene. Den norske kraftbalansen blir mer og mer lik den europeiske, forteller Tom Lindberg, adm. direktør i Ecohz, som omsetter opprinnelsesgarantier fra 150 norske kraftverk.
Kvotesystemet øker strømregningen: Åtte milliarder kroner mer i statskassa
Stor ukjent andel
Og ganske riktig, hvis du går inn på Norges Vassdrags- og Energidirektorats hjemmesider og søker på opprinnelsesgarantier, så finner du varedeklarasjonen for norsk strøm i 2009.
Kakediagrammet viser forbruksmiksen i Norge for kunder som ikke kjøper opprinnelsesgarantier. Der utgjør vannkraften kun 46,8 prosent. Den såkalte «ukjentandelen» er på hele 42,8 prosent.
Voksende eksport
– I fjor gikk 58,9 TWh opprinnelsesgarantier ut av landet, forteller Kristin Kolseth, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat.
– Det ble ikke eksportert tilsvarende mengde kraft, det blir derfor feil å si at 58,9 TWh ble eksportert til utlandet med opprinnelsesgarantier. Gjennom bruk av opprinnelsesgarantier skiller man en egenskap ved kraften fra selve den fysiske flyten, forklarer Kolseth.
Det er altså teoretisk strøm vi selger. God samvittighet for kjøperne.
Les også: Norsk kraft kan bli gull verdt
Strømmen den samme
Det er ikke strømmen som kommer ut av kontakten som har endret seg. Den er den samme. Det er miljøverdien som norsk vannkraft har som eksporteres ut av landet. Vi bytter vår rene vannkraft med kraftmiksen i det landet vi selger til.
– Fordi de eksporterte opprinnelsesgarantiene ikke nødvendigvis blir innløst i det landet de eksporteres til, men kan eksporteres videre, er det ikke mulig å beregne hva man faktisk får i stedet, sier Kolseth.
33 prosent fossilt
I fjor solgte norske kraftselskaper opprinnelsesgarantiene til Tyskland, Sverige, Belgia og Nederland. Land som har en betydelig høyere andel fossil kraftproduksjon enn Norge.
– Ifølge våre beregninger ligger fossilandelen i den norske forbruksmiksen på 33 prosent, mens kjernekraften ligger på 19 prosent, forteller Hans Petter Kildal i Fortum.
Han er involvert i et nytt forskningsprosjekt, «Energi, handel og miljø 2020», som skal lage bedre varedeklarasjoner og beregne CO 2-utslipp og mengde kjernefysisk avfall fra kraftproduksjonen.
– Vi jobber med en forbedret modell, hvor ukjentandelen blir spesifisert, sier Kildal, som har fulgt dette markedet i flere år.
Les også:
Pepsi Cola og Statens Järnvägar
– Utviklingen har vært utrolig. Det blir omsatt opprinnelsesgarantier for 200 TWh i Europa i år.
Tom Lindberg i Ecohz er helt enig. Selskapet er aktivt i elleve europeiske land og omsetter for 70 millioner kroner. Han ramser opp kjøpere av sertifikater:
– Kjøperne er alt fra en Toyota-forhandler i Bodø, Pepsi Cola, Statens Järnvägar i Sverige, Stavanger kommune til private husholdninger. Vi opplever at etterspørselen øker og øker, sier Lindberg, som tegner og forklarer for Teknisk Ukeblad.
– Strømforbruket i Europa ligger på 3500 TWh, mens fornybarandelen i dag ligger på 700 TWh. Alt kvalifiserer ikke til opprinnelsesgarantier.
Les også: – Kortreist kraft er bedre enn kraftlinjer
– Et brytningspunkt
– I 2009 ble det produsert 190 TWh opprinnelsesmerket fornybar strøm i Europa. 60 prosent av opprinnelsesgarantier som ble solgt kom fra norske kraftprodusenter.
Statkraft selger i 2010 opprinnelsesgarantier for nær sagt hele sin norske vannkraftproduksjon på cirka 35 TWh. Noe mer enn 50 prosent går til utlandet, og noe mindre enn halvparten til norske kunder. Ifølge Statkraft øker etterspørselen, særlig fra utlandet.
Fortsatt er det slik at ikke alle opprinnelsesgarantier som blir utstedt, blir solgt. Ecohz -sjefen mener markedet er på et brytningspunkt:
– Når markedet kommer i balanse, vil vi få en annen prisdannelse. Prisen vil sannsynligvis øke, sier Tom Lindberg.
Prisvariasjon
– Hvor mye koster opprinnelsesmerket strøm?
– Her er det en vanvittig stor variasjon. Prisen kan ligge på alt fra en krone per opprinnelsesgaranti til opp til 20 kroner. Opprinnelsesgarantier har økt verdien på norsk vind- og vannkraft, selv om det fortsatt er «peanuts» i forhold til kraftverdien, sier Lindberg, som tror at man kan komme i en situasjon hvor man ikke får kjøpt fornybar strøm i Norge uten å betale for den.
En opprinnelsesgaranti er et elektronisk sertifikat som blir utstedt på 1 MWh (1000 kWh) elektrisk energi.
Les også: Derfor ble strømmen dyr
Vil dokumentere
– Er opprinnelsesgarantier bare en ny måte å øke kraftselskapenes inntekter på?
– Mye kraftproduksjon er offentlig eid, så inntektene går ofte tilbake til offentlige eiere, inklusivt mange kommuner. Ecohz jobber aktivt med å dokumentere hvordan kraften er produsert, klimaeffekten og sporing av pengestrømmen. På denne måten vil vi vise at pengene til slutt går tilbake til ny kraftproduksjon.
Villige til å betale
– Selv om det norske strømforbruket blir stadig skitnere, så får det ingen konsekvenser for Norges CO2-regnskap. Selger vi miljøverdien to ganger?
– Nei. Det er viktig å få produsert mer fornybar strøm. Opprinnelsesmerking av strøm løser ikke alle utfordringene, men er et utrolig viktig virkemiddel for å øke bevisstheten rundt fornybar energi. Og det beviser at folk er villig til å betale.
Les også: – Bygg kjernekraft i Bergensområdet
Økt sporbarhet
Skanska er ikke interessert i å hive mer penger i lommene på kraftselskapene, forsikrer miljøsjef Rune Stene:
– Vi ønsker å føle oss trygge på at pengene ikke går til konsesjonspliktige tiltak, men til ny fornybar energi. Økt sporbarhet av hva pengene går til er et nødvendig tiltak.
– Hvorfor kjøper dere opprinnelsesgarantier?
– Vi mener det er redelig. Skanska er en seriøs aktør som tar klimautfordringen på alvor. Da velger vi å støtte dagens ordning i påvente av noen bedre. Men økt sporbarhet er nødvendig.
– Men er det ikke et paradoks at selv om den fossile andelen øker i den norske varedeklarasjonen for strøm, så får det ikke noen konsekvenser for Norges klimaregnskap?
– Ja, her har myndighetene sviktet, sier Stene.
