Den har en form som ligner en kjøkkenbordskuff og er omtrent like stor som en vanlig mikrobølgeovn.
I desember skal den skytes opp til romstasjonen ISS, hvor den døgnet rundt skal måle luften for å oppdage mulige gasslekkasjer. Måleinstrumentet ANITA (Analysing Interferometer for Ambient Air) er gjennom en årrekke utviklet av det norske forskningsinstituttet Sintef i samarbeid med en tysk samarbeidspartner.
– Det er mye jobb med å sikre luften, og det er ingen er i tvil om at det er nødvendig. Nå har man vært på romstasjonen sammenhengende i over 20 år, og man har ikke luftet én eneste gang, sier Sintef-forsker Atle Honne spøkefullt.
Målesystemet ble prøvd ut på ISS i 2007 før den ble tatt ned igjen etter elleve måneder. Nå, etter flere år med videreutvikling og forbedring av systemet, er ANITA2 klar til å skytes opp i desember, før det blir tatt i bruk i etter nyttår.
Varsler om farlige gasser
Overvåkingssystemet kan skille mellom 37 gasser, flere av dem livsfarlige for mennesker.
Forskeren trekker fram ammoniakk som en typisk farlig gass man vil unngå sprer seg i forbindelse med en gasslekkasje. En slik gasslekkasje er et av skrekkscenarioene man er mest redd for på romstasjonen i tillegg til brann, ifølge Honne.
– Dersom det oppstår slike lekkasjer, er det først og fremst viktig å oppdage dem og deretter gjøre noe med det. Etter å ha blitt varslet om lekkasjen, vil astronautene ta på seg pusteutstyr, og man får tid til å stanse lekkasjen og deretter fikse problemet, sier Honne.
Lekkasjene kan komme snikende, og de kan dermed utvikle seg langt før astronautene merker noe til det. Det er programmert inn en maksgrense på gassene, og dersom målesystemet oppdager at en gass overstiger denne grensen, blir astronautene varslet. Systemet forteller også astronautene når det er trygt å ta av seg maskene igjen.
– Dét er jo ikke akkurat noe man har lyst til å teste selv, for å si det slik, sier Honne.
Kandidat til Mars-ferd
Nasa har gjennom Artemis-programmet planer om en ny tur til månen i 2024. Målet er på sikt å opprette en permanent månebase som kan brukes som et slags springbrett til fremtidige ekspedisjoner videre utover i verdensrommet.
I det lange løp er Mars et velkjent mål for slike romferder.
– ANITA er helt klart en kandidat til å være med på alle disse tingene, sier Honne.
Han peker på at systemet kan rekalibreres, slik at dersom man skulle oppdage at nye og uventede gasser forurenser inneluften på Mars, kan man oppdatere det med en ny kalibrering som man deretter sender ut til systemet på Mars.
– En Mars-base vil jo være mer permanent – hvor man skal oppholde seg lenge – i motsetning til på ISS, hvor astronautene kun tilbringer rundt et halvt år. Men det er noe helt annet å bo på Mars i for eksempel fem år eller kanskje resten av livet, sier han.
