En ny norskutviklet teknologi kan sørge for at kjøtt og fisk kan ligge enda litt lenger i kjøledisken, ved hjelp av CO2-produksjon.
Når du kjøper ferskt kjøtt og fisk fra butikken, er det ofte pakket i en såkalt beskyttende atmosfære, som vil si at luften er erstattet med en blanding av karbondioksid og nitrogen.
Hensikten er å skape et miljø hvor bakterier ikke trives.
I slik innpakning har for eksempel torskefilet en holdbarhet på minst ni dager.
Kjøttet i pakningen absorberer CO2, og bakterievekst hemmes.
Når mengden CO2 i pakningene over tid blir lavere, får bakteriene bedre vekstvilkår, og produktet blir gradvis dårlig.
- Les også: Nå produseres det radioer i Norge igjen
Lager CO2 i emballasjen
Nofima har utviklet en metode for å bremse bakterievektsten ved å produsere CO2 i pakningen direkte.
Dette gjøres mulig med en CO2-emitter. Dette er en absorbent – altså en slik fuktoppsuger som ligger under kjøttet i emballasjen – hvor en reaksjon settes i gang når absorbenten blir fuktig.
Reaksjonen frigir CO2, og bidrar dermed til å holde bakterieveksten nede over lengre tid.
Pakketeknologien kan sikre høy kvalitet over hele lagringsperioden, og gir en bedre buffer for både produsent og forhandler.
Forsøk med torskefilet i emballasje med beskyttende atmosfære viser at CO2-emitteren øker holdbarheten fra ni til 13 dager, forutsatt at temperaturen holdes på to grader.
- De vokser fra 1 cm til 5 meter på fem måneder: Kan bli vår nye milliardindustri
Enkel metode
Anlaug Ådland Hansen, forsker ved Nofima, sier til Teknisk Ukeblad at det ikke er noe hokus pokus med den nye CO2-produserende absorbenten, og at den allerede er godkjent til bruk ved pakking av næringsmidler.
– Produktet som blir pakket vil alltid absorbere litt av CO2-gassen i pakningen. Når emitteren produserer litt CO2 vil produktet også absorbere dette, forklarer Ådland Hansen.
Det er imidlertid viktig at forskjellige produkter får tilgang til riktig CO2-mengde.
– CO2-emitteren må være tilpasset produktet den blir pakket med, slik at en får riktig mengde CO2. Det er egentlig relativt ukomplisert, sier Ådland Hansen.
- Det startet som et eksperiment på kjøkkenbenken: Snart passerer de milliarden
Øker også holdbarheten til vakuumpakket mat
Metoden kan også brukes i vakuumpakninger, hvor luften fjernes under pakking. Om ferskvaren får tilgang til litt CO2, kan holdbarheten forbedres også her, noe som er vist for vakuumpakket torskefilet.
Holdbarheten til den vakuumpakkede torskefileten økte fra sju til ni dager med CO2-emitter.
Nofima har brukt ti år på å utvikle og teste ut effekten av teknologien, og Ådland Hansen har tatt doktorgrad i forbindelse med uttestingen av den. Hun sier at utfordringene har vært å få det tekniske til å fungere, og å tilpasse og justere den til å fungere til forskjellige typer mat.
I dag er det to produsententer av CO2-emitteren.
– En CO2-emitter gjør det lettere å produkttilpasse pakningen. En pakning er ofte et kompromiss mellom design og at dagligvarehandelen ønsker en viss holdbarhet, og så ønsker forbrukeren at produktet smaker godt. Det er vanskelig å oppnå, sier Ådland Hansen.
- Norsk selskap snur opp-ned på alarmbransjen: Og kundene står i kø
Kan redusere svinn
I sum kan teknologien bidra til å redusere matsvinn, tror Nofima-forskeren. Dette er et bidrag til å sikre at maten blir spist.
– Forbrukeren er ikke opptatt av holdbarhet i seg selv. Produsenten som skal levere til dagligvarehandelen og dagligvarehandlen selv må ha en viss holdbarhet for å sikre omsetning, sier Ådland Hansen.
Det er imidlertid ikke bare CO2 som avgjør holdbarheten. Enzymatiske og mikrobielle endringer vil i sum endre kvaliteten over tid. Bakteriene er sentrale her side de utvikler komponenter som påvirker lukt og smak. I tillegg endres konsistens og struktur over tid, uavhengig av CO2-tilgang.
Det er med andre ord ikke bare å pumpe inn CO2 for å gi uendelig holdbarhetstid.
Pakketeknologi, hygiene på råvare og temperatur er også sentrale faktorer som avgjør holdbarhet.
CO2-emitteren er utviklet med midler fra blant annet Norges Forskningsråd.
- 1,3 milliarder tonn mat sløses bort hvert år: Slik skal de løse problemet med teknologi