Når Virgin Galactic skal sette småsatellitter i bane med den flygende oppskytingsplattformen «Cosmic Girl», er de avhengige av støtte fra norsk romindustri.
Kongsberg Satellite Services (KSAT) stiller med sitt globale bakkestasjonsnett som skal ta imot og videreføre data fra bæreraketten Launcher One under oppskytningene og til alle banehøyder.
Det er klart etter at de to selskapene har inngått en mangeårig samarbeidsavtale, som ble offentliggjort tidligere i februar.
– Det er en satellittrevolusjon på gang, og vår omstilling til det nye markedet er så langt en suksess, sier KSAT-sjef Rolf Skatteboe til Teknisk Ukeblad.
Ombygd jumbojet
For mange er Virgin Galactic kanskje mest kjent for sin romturisme, som handler om at de på sikt skal frakte betalende passasjerer til suborbitale baner.
Den andre delen av virksomheten går ut på å etablere et fleksibelt og kostnadseffektivt system for oppskyting av småsatellitter. Planen er å bruke et modifisert Boeing 747-400-fly som en flygende oppskytingsplattform.
Jumbojeten skal frakte bæreraketten Launcher One opp til 35.000 fot. Der slippes den og to rakettmotorer fører nyttelasten videre. Selskapet tar på seg å frakte minisatellitter opp til 300 kg til en solsynkron bane.
KSAT er verdens ledende leverandør av bakkestasjonstjenester og har dessuten lang erfaring når det gjelder støtte til oppskytning av satellitter, såkalt TT&C («Telemetri, Tracking & Control»).
Selskapet har allerede startet de første installasjonene av Launcher One-spesifikt utstyr på Trollsat-stasjonen i Antarktis. I tillegg inkluderer avtalen med Virgin Galactic å bygge en ny bakkestasjon i tilknytning til Luncher One-programmets hovedkvarter i Long Beach i California. I det samme området har KSAT ytterligere et par kunder som trenger støtte. Alt skal være klart i juni.
- Prøver igjen: Det nye romturisme-fartøyet har fløyet - to år etter at første versjon gikk i oppløsning
Pol til pol-nettverk
KSATs virksomhet dreier seg forenklet sagt om å passe på satellittene for andre ved hjelp av et verdensomspennende nett av 20 bakkestasjoner med til sammen 120 antenner.
Bakkestasjonene strekker seg fra 78 grader nord på Svalbard til 72 grader sør i Antarktis. Alt styres fra Tromsø Network Operations (TNOC) der KSAT også har sitt hovedkontor.
Selskapet har levert tjenester til satellitteiere og -operatører i 15 år, mens virksomheten i Tromsø er 50 år gammel.
George T. Whitesides, administrerende direktør i Virgin Galactic, påpeker i en pressemelding at samarbeidet med KSAT er nødvendig for deres oppskytingskonsept som er å være verdensdekkende og uavhengig av konvensjonell infrastruktur. Ei lang nok rullebane skal være nok. Han påpeker at det har vært avgjørende for dem å sikre seg tilgang til bakkestasjoner uten å måtte investere i sitt eget globale nettverk.
Virgin-prosjeket er et svar på den nye romindustriens krav om å å redusere oppskyting- og driftskostnadene. Her er det norske selskapet på banen gjennom det nylanserte KSAT Lite - et nettverk av nedlesingsstasjoner spesielt tilpasset småsatellitter.
- Tar vanligvis seks til åtte år: Boeing og Saab brukte kun tre år på å designe, bygge og få dette flyet i lufta
Mange små i stedet for én stor
Det Skatteboe beskriver som er en satellittrevolusjon og en ny trend handler om å etablere konstellasjoner av hundrevis av småsatellitter, i stedet for å satse på én eller to digre og kostbare satellitter.
– Da er det heller ikke fullt så viktig om man mister kontakt med en av dem. Samtidig betyr dette at operatørene ikke er villige til å betale like mye for bakketjenestene som før. Det var utgangspunktet for at vi lanserte KSAT Lite med enklere og billigere bakkestasjoner, forteller Skatteboe.
.jpg)
Det er flere initiativ som går på effektivisering av oppskyting av mange og små satellitter. For eksempel fraktet Indian Space Research Organisation med seg hele 104 satellitter på én oppskyting (PSLV-C37) 15. februar, herunder 88 amerikanske Cubesat-satellitter.
Fellesnevner er at også små og billige satellitter trenger bakkestasjoner til å kommunisere med når de blir skutt opp. Skatteboe og hans kolleger har flere av de ferske aktørene er på kundelista, for eksempel Space X.
To år på bakken etter havari
For litt over et år siden overtok Virgin Galactic flyet som er i ferd med å modifiseres til å fylle rollen som et dedikert oppskytingsfly for «LauncherOne». Dette er et Boeing 747-400 med kallenavnet «Cosmic Girl» som fraktet passasjerer for søsterselskapet Virgin Atlantic fra 2001 til 2015.
Siden den gang er det jobbet med diverse modifikasjoner på flyet. Selskapet nyter godt av tidligere gjennomførte beregninger og eksisterende kompetanse, ettersom selve satellitten skal bæres under vingen på samme måte som Boeing 747 lenge har blitt benyttet til å frakte ekstra motorer.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det flere fordeler med å frakte bærerakettene opp til høyere luftlag før oppskyting. Et slikt konsept er uavhengig av oppskytingsplattformer, der det gjerne er stor pågang og andre begrensninger, eksempelvis vær. Bæreflyet er naturligvis gjenbrukbart etter kort tid og ikke minst kan det fly fra nær sagt hvor som helst.
Når det gjelder Virgin Galactics romturismeprogram, ble dette satt kraftig tilbake da det første SpaceShipTwo-romfartøyet, VSS Enteprise, havarerte i oktober 2014. Etterkommeren Virgin Spaceship (VSS) Unity, som er den andre SpaceShipTwo-farkosten, fløy for første gang på egenhånd 3. desember 2016.
- Det største flyet, målt i vingespenn, som har fløyet: For fem måneder siden endte det katastrofalt. Nå bygger selskapet et gigantfly
