Vi har lang tradisjon på mobiltelefonutvikling og satellitteknologi i Norge.
Vi ligger også langt fremme når det gjelder bruk av trådløs teknologi og mobile tjenester.
Vi har høy mobildekning og avanserte brukere, og vi har en sterk utbredelse av trådløse lokalnett.
I tillegg har vi betydelige forskningsressurser inne ulike områder som er viktige for å hevde oss i en trådløs framtid. Alt dette gjør Norge til levende laboratorium for trådløs teknologi. På grunn av våre topografiske forhold var vi tidlig ute med norskutviklet radiolinjeteknologi i våre telenett. Det samme gjelder for satellittkommunikasjon drevet frem av virksomheten i Nordsjøen. Og begge områdene har gitt betydelig norsk industri.
På mobiltelefonfronten har vi også hele tiden vært i fremste teknologiske rekke, både i det nordiske NMT-samarbeidet og ved utviklingen av GSM-systemet, spilte norske forskere en fremtredende rolle. Med dette har dessverre ikke gitt industri i samme omgang som Sverige og Finland som kan vise til størrelser som henholdsvis Ericsson og Nokia.
Felles initiativ
Utfordringen er nå å styrke samspillet mellom universiteter og høgskoler, forskningsinstitusjoner og brukermiljøene for å få det hele omsatt i produkter, industri og arbeidsplasser.
Det er bakgrunnen for et felles initiativ fra Telenor, Abelia og Sintef om å lage et langsiktig forskningsprogram som bygger på de ressurser vi har på dette fremtidsrettede området.
Målet er å bidra til å skape varige verdier. Dagens innovative bruk og hurtige utvikling av trådløs teknologi skal lede til bærekraftig utvikling i norsk næringsliv. Og industrien selv stiller seg positiv. Flere norske IKT-bedrifter har sluttet seg til initiativet.
Forskning innen området skal styrke kunnskapen om samfunns- og næringsutviklingen, og øke vår evne til å utnytte de nye utfoldelsesmulighetene teknologien skaper for ulike grupper i samfunnet.
Teknologi
Den som skal være med i den fremtidige trådløsutviklingen må beherske et bredt spektrum av fagfelt. Fra tunge teknologifag på radio-, signalbehandlings- og sikkerhetsområdet via utvikling av programvare og elektronikk til økonomiske og samfunnsvitenskapelige studier av marked, forretningsmodeller, brukeratferd, innovasjonsprosesser, nye medier og offentlig regulering.
Vi ser at teknologiene som tas i bruk, delvis flyter over i hverandre. Vi ser det eksempelvis i trådløs datatrafikk som foregår ved hjelp av mange ulike teknologiske løsninger. Vi får telefoni på andre måter enn gjennom Telenors tradisjonelle kobberbaserte nett, og ny teknologi introduserer mobil telefoni og andre tjenester på andre måter enn vi er vant med fra før.
Dette skaper en sunn konkurranse mellom ulike teknologier, men det gjør også framtidsutsiktene for spesifikke teknologier og investeringer usikre. Ved hjelp av nye radiobaserte aksessteknologier er det mulig å etablere spontane nett mellom brukernes apparater. Dette kan komme til å endre premissene vesentlig for eierne av store nett, og det kan bidra til å endre premissene for bredbåndsutbyggingen.
Mer programvarebasert
I vår iver etter å etterlyse norsk industrietablering på mobilfeltet, trekkes alltid Ericsson og Nokia frem. Vi må antagelig innse at dette toget er gått. Vi ser at fremtidig industriutvikling blir annerledes.
Et gjennomgående utviklingstrekk er at programvare utgjør en stadig mer vesentlig komponent i de trådløse løsningene. Det gjelder alt fra nye metoder for komprimering, via teknologisk basis for kundeutstyret til at de viktigste funksjonelle egenskapene ved produktene fastlegges i programvare.
Dette vil også prege bransjens struktur. Det er grunn til å forvente omfattende kamper om posisjoner og standarder, og den løpende omstruktureringen vil også prege norske bedrifter i bransjen.
Kunnskap om forretningsmessige relasjoner og strategier, og deres sammenheng med teknologiske løsninger, patentrettigheter og regulatoriske prinsipper,vil være en del av det nødvendige kunnskapsgrunnlaget. Denne omstruktureringen gjør at det er viktig å ha flere og ulike bedrifter innen sektoren, og at kunnskapen og arbeidskraften flyter mellom bedriftene og forskningsmiljøene.
Nye tjenester
Den stadig økende utbredelsen av teknologiske innretninger av ulike slag som takket være moderne trådløsteknologi faktisk kan kommunisere med omverdenen, om enn ikke alltid like enkelt og brukervennlig, gjør at det også dukker opp nye tjenester. Tjenester som vi kanskje ikke tidligere en gang tenkte tanken at vi kunne ha bruk for.
Hele dette tjeneste- og innholdsmarkedet er i sin spede begynnelse. Vi vet i dag lite om hvilke tjenester som vil bli etterspurt i fremtiden og hva slags innhold som er mest relevant.
Det vi vet, er at teknologien åpner for nye typer kontekstbaserte tjenester, som for eksempel tjenester som avhenger av brukerens posisjon. De nye teknologiene, sammen med mer standardiserte og åpne verdikjeder, åpner døren for helt nye aktører og endrede relasjoner mellom aktørene.
Vi har allerede sett mange eksempler på tredjepartsleverandører innen SMS-markedet, på Internett og innen TV-distribusjon. Disse samarbeider dels med netteierne. Men de opererer ofte helt uavhengig av netteierne og har direktekontakt til kunden.
Det nye tredje generasjons mobilnettet, som nå er i sin spede begynnelse, vil ytterligere øke mulighetene for nye aktører i det nye innholds- og tjenestemarkedet.
