Sverige kommer til å avvikle kjernekraften, og norsk vannkraft kan hjelpe våre naboer med å løsrive seg fra avhengigheten av kjernekraft når de svenske reaktorene blir for gamle.
Det er budskapet fra Johan Sandberg, leder for fornybar energi i DNV GL Energy (tidligere DNV Kema), som onsdag skulle stått på talerstolen på Zeros årlige klima-og fornybarkonferanse.
Sandberg må sende en stedfortreder, men budskapet vil være det samme:
Britenes nylige investering i to nye kjernekraftreaktorer i Sommerset gir en tydelig beskjed til industrien om kostnadene for kjernekraft, som igjen gir viktig informasjon for de som planlegger investeringer i ny, fornybar energi.
For dyrt
– Den britiske kjernekraftinvesteringen koster britene 92,5 pund per MWh i 35 år. Det er cirka tre ganger kraftprisen i Norge, og rundt det dobbelte av hva det koster å bygge ut vindkraft på land. Sverige har ti kjernekraftreaktorer, nesten alle er eldre enn 30 år, noen nesten 40. I løpet av 15-20 år må disse erstattes, enten med nye reaktorer eller med annen fornybar energi. Jeg er overbevist om at nye reaktorer blir for dyrt, det er langt billigere å investere i vindkraft, sier Sandberg til Teknisk Ukeblad.
Kjernekraften står for 40-50 prosent av svensk kraftproduksjon i dag. Sandbergs svar på hva som skal erstatte grunnlasten i den svenske energimiksen, altså det som gir stabil energforsyning når vinden ikke blåser, er framfor alt vannkraft. Og en stor del av den fra Norge.
– I Sverige og Norge har vi fantastiske muligheter til å balansere store mengder vindkraft med vannkraft. Sverige kan balansere en stor del vind med egen vannkraft, men med bidrag fra norsk vannkraft og en god del bioenergi, kan hele Sveriges energisystem balanseres, mener Sandberg.
Les også: Russlands flytende atomkraftverk er snart klar for serieproduksjon
Mer nett
– Det har vært snakket mye om at Norge skal fungere som batteri for kontinentet. Er det viktigere å levere balansekraft til Sverige?
– Nei, jeg synes Norge har en viktig rolle å spille som leverandør av balansekraft også for Europa. Det eksisterer allerede en del nettforbindelser til Sverige og kontinentet, men disse må utvides om dette skal bli et virkelig grønt batteri. Men en stor del av nødvendige investeringer i transmisjon og distribusjonsnett trengs uansett om Sverige satser stort på vindkraft eller ikke, sier Sandberg.
Statnett la den planlagte sydvestlinken på is i april i år, fordi de ikke så nettforbindelsen mellom Norge og Sverige som samfunnsøkonomisk lønnsom. Dersom Sverige faser ut kjernekraften vil dette endre seg, mener Sandberg.
Vindkraftforeningen Norwea mener en utfasing av svensk kjernekraft vil åpne for enda større muligheter for norsk vind- og vannkraft.
Les også: Siste atomkraftverk i Japan er slått av
Mangler alternativer
– Erfaringene så langt viser at det går helt fint å kjøre Norge og Sverige på vind og vann når deler av svensk kjernekraft er ute av ulike årsaker. Det er ønskelig, og helt logisk å ha et godt og sterkt nett mellom landene, spesielt siden vi deler kraftbørs og elsertmarked, sier rådgiver Andreas T. Aasheim.
Han mener problemstillingen ikke bare gjelder for Norge og Sverige.
– TSOene i vår del av verden må planlegge ut fra europeiske perspektiver, og med horisonter på flere tiår. De samme mulighetene finner vi igjen i tysk kjerne-/kull-/gasskraft, i UK, i Nederland, i Danmark. Britene bygger nå kjernekraft til en slik pris i mangel på alternativer, mens vi her hjemme til stadig bekymrer oss for et kraftoverskudd. Forstå det den som kan, sier Aasheim, og legger til:
– Det er nesten fristende å be Statnett endre slagord: Mer nett er rett. Alltid, uansett.
Les også: For første gang brenner thorium i en vanlig reaktor
Valgkampsak
Neste høst er det Riksdagsvalg i Sverige, og debatten om hva Sverige skal gjøre for å sikre energiforsyningen i framtiden er allerede i gang.
– Kjernekraft blir en av de store spørsmålene i den kommende valgkampen. Venstresiden vakler, i den troen at kjernekraft vil gi lavere elpriser som beskytter arbeidsplasser. Høyre vil la markedet bestemme, men utbygger må ta risikoen selv. I så fall blir det vanskelig å bygge ny kjernekraft i Sverige, med mindre politikerne etablerer et nytt subsidiesystem for kjernekraft.
– Denne store usikkerheten rundt kjernekraftens framtid har kanskje ikke den norske industrien forstått helt, supplerer Sandberg.
Fornybarlederen tror en storsatsning på svensk vindkraft vil dreie utbyggingen mer til havs. Årsaken er det store konfliktnivået en så omfattende utbygging vil få i lokalmiljøer.
– Vi tror det kommer en større satsning på offshore vindkraft i Sverige i løpet av kort tid. Offshore vind har høyere produksjonstid og behøver derfor mindre balansekraft enn landbasert vind, legger Sandberg til.
Les også:
Svensk kjernekraft kan bli kostnadsbombe
