Om to år fra nå skal de siste F-16-flyene fases ut fra Luftforsvaret.
331-skvadronen i Bodø skal levere QRA-beredskap for Nato («Quick Reaction Alert») med F-16 ut 2021, men etter dette overtas denne jobben av F-35 fra Evenes.
Det er snart 40 år siden Norge fikk levert det første av 72 bestilte F-16 Fighting Falcon. Selv om dette begynner å bli velbrukte fly, er de kjærlig tatt vare på og kan fortsatt ha en verdi.
Nå er Forsvarsmateriell (FMA) i gang med å sondere markedet og undersøke om hva slags muligheter som finnes for å selge jagerflyene.
Så tidlig som mulig
Norge har et forsprang på en del F-16-nasjoner når det gjelder å erstatte disse med F-35, som for eksempel Danmark, Belgia og Nederland. For at avhendingsprosjektet skal bli en suksess, er det vesentlig å beholde denne ledertrøya:
– Det er antatt at den norske markedsposisjonen vil svekkes etter hvert som andre nasjoner setter sine F-16-flåter på bakken, slik at det er nødvendig å gjennomføre avhending på så tidlig tidspunkt som mulig, heter det i et oppdragsbrev fra Forsvarsdepartementet (FD).
Her får FMA oppdraget om å gjennomføre avhending av F-16-systemet på en slik måte at størst økonomisk utbytte oppnås, dog naturligvis innenfor regelverket og i tråd med føringer fra departementet.
Prøver å selge 57 fly
Norges første F-16 landet på Rygge 15. januar 1980. I dag har Luftforsvaret igjen til sammen 57 F-16 som har vært gjenstand for oppgraderinger kontinuerlig fra de ble levert.
24 av de norske flyene tilhører det som kalles Block 10, mens 33 er F-16 Block 15. Allerede på 90-tallet fikk de 24 Bl 10-flyene nye vinger (tilsvarende Bl 15) og ny horisontal stabilisator (de var fra fabrikken utstyrt med mindre haleflate). I etterkant er det anskaffet nye vinger, inkludert aktuatorer og forkantflaps (lef) også til Bl 15-flyene. Riktignok ikke 33 sett, men 24.
Ifølge FD/FMA går gjeldende plan i all hovedsak ut på å fly 28 F-16 Bl 15 ut året 2021. Resterende maskiner, hovedsakelig Bl 10 og enkelte Bl 15, er stort sett allerede satt på bakken og befinner seg for øyeblikket i varierende teknisk tilstand.
Strategien er å forsøke å selge de 28 maskinene som fases ut sist i én blokk fortrinnsvis til én nasjon, inkludert reservedelspakker. FMA refererer til samtaler de har hatt med potensielle kunder, og at det er ønskelig å kunne tilby maskiner som har igjen minst 1.200 timer levetid.
Fordeling av flytimer
I oppdragsbrevet får Forsvaret blant annet beskjed om å utrede og anbefale mulige tiltak for at flest mulig av de siste 28 maskinene skal ha minst 1.200 timer flytid igjen på skrog og belyse konsekvensene av dette.
F-16 er i utgangspunktet konstruert for å klare minst 8 000 flytimer. Gjennomsnittlig flytid på de norske skrogene har passert 6 000 timer, fikk Teknisk Ukeblad opplyst i vår.
– De øvrige maskinene skal også forsøkes å selges, selv om dette medfører omkostninger i forbindelse med reparasjon, komplettering og lignende, dersom dette viser seg å generere positiv inntektsstrøm, skriver departementet.
I tillegg skal vil det også være ønskelig å selge både utrangerte motorer samt øvrige reservedeler. I den forbindelse må Forsvaret vurdere hva slags konsekvenser og kostnader det vil ha når kritiske deler ikke lenger kan plukkes fra fly satt på bakken.
Produseres fortsatt
Det første F-16-flyet ble levert fra General Dynamics-fabrikken i Fort Worth, Texas i august 1978. Senere har Lockheed Martin overtatt virksomheten og det er så langt produsert 4.588 eksemplarer.
Det kommer til å bli flere: Tidligere i år åpnet den nye produksjonslinja i Greenville i South Carolina, og byggingen av de første av 16 F-16 Block 70/72 til Bahrain er i gang. Her skal det også produseres 14 tilsvarende fly for Slovakia og 8 til Bulgaria. Amerikanske myndigheter har også godkjent eventuelt salg av 25 fly til Marokko og 66 fly til Taiwan. Lockheed Martin jobber også hardt for å selge nyeste versjon av F-16 til India, men der vil flyene i så fall hete F-21. I tillegg har Hellas vedtatt å oppgradere 84 av sine fly til den nyeste versjonen.
Når det gjelder salg av brukte F-16, har for eksempel Romania kjøpt til sammen 17 fly fra Portugal og skal fortsatt være på jakt etter flere. Også Indonesia har kjøpt brukte F-16, fra USA.
Det sier seg selv at F-16 Block 70 har utviklet seg mye fra YF-16-prototypen som fløy første gang i januar 1974. Flyet har lagt på seg betraktelig, men økt vekt kompenseres med 40 prosent mer skyvkraft fra motorene. Nyeste F-16 har evner som skyver det i retning femtegenerasjons-kampflyene, med ny avionikk og våpenkapasiteter og moderne sensorer, med den nye APG-83 aesa-radaren fra Northrop Grumman i spissen.
Fra avskjæring til multirolle
Flyene Norge brukte på 80- og 90-tallet betegnes som F-16 OCU («Operational Capability Upgrade»). Denne oppgraderingen omfattet blant annet digital motorstyring på motorene (F100-220E) og integrasjon av Kongsberg-missilet Pingvin Mk 3.
Den store midtlivsoppdateringen (MLU) ble gjennomført fra slutten av 1990-tallet og bidro til å transformere F-16 fra en antisjø- og kontraluftjager til et multirolle-kampfly med evne til å bruke avanserte og presise luft-til-bakkevåpen.
Denne og senere oppdateringer av flyets programvare, det som kalles «Operational Flight Program» (OFP), har bidratt til å utruste flyet med mer avanserte våpen, sensorer, kommunikasjonsutstyr og egenbeskyttelse. De siste 15 årene har F-16 gjennomgått en rekke OFP-oppdateringer. Disse er M2, M3, M4, M5, M6, M6.5 og S1.
For eksempel kom hjelmsikte, datalink (Link-16), og gps-styrte, såkalte «smarte bomber» (JDAM GBU-31/38) i M3, mens kortholdsmissilet Iris-T kom med M4-oppdateringen.
I sju måneder har alle operative F-16-fly befunnet seg i Bodø. 1. april var det slutt både for 338 skvadron og for F-16-virksomheten på Ørland. Tanken er at å kraftsamle F-16-ressursene i 331 skvadron, sikrer Luftforsvaret en robust skvadronstruktur der ut flyenes levetid.
Det er snakk om kun kort tid før 332 skvadron på Ørland blir operative med F-35A. Det første oppdraget blir trolig å utøve luftkontroll, såkalt «Air Policing» i islandsk luftrom på vegne av Nato i mars 2020.
