– Det kan gå opptil 14 dager før man får symptomer, men hvis man skiller ut virus før symptomene bryter ut, kan vi kanskje påvise virus i et område før det sprer seg. Så vi håper at dette kan bli et overvåkningsredskap for å forutse pandemier; en slags tidlig alarm for sykehusene og Folkehelseinstituttet, sier Jose Antonio Baz Lomba, forsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).
Sammen med flere andre norske og svenske forskere søker han nå om støtte fra Forskningsrådets hasteutlysning for bekjempelse av koronaviruset.
Forskernes håp er å kunne overvåke pandemier gjennom kloakken.
Finner medisin- og narkotikabruk
– Om man har en slik virusovervåkning i et land, ville tidsetterslepet være kortere. Da kan man gjøre kjappe tester i laboratorium for å se om en by er i ferd med å få problemer. Det kan bli et nytt verktøy som kan innføres raskt, håper Lomba.
Han sier at det viktigste nå er å finne antall tilfeller og dødeligheten av dette viruset, noe som krever at det gjøres mange tester i befolkningen.
– Det er dyrt ,og det forutsetter at folk har symptomer. Så vi vil prøve å se om vi kan finne trender og spore virusspredning gjennom å analysere kloakken, sier Lomba.
NIVA har i mange år studert innholdet i kloakken og blant annet overvåket narkotikaforbruket i norske byer. Gjennom kloakken ser de også på nordmenns forbruk av medisiner og om luftforurensning tas opp i kroppene våre.
Nå ønsker vannforskerne å se om de også kan avdekke spredningen av virus gjennom prøver fra kloakken.
Må ha stabilt virus i fire timer
– Hypotesen er at koronavirus skilles ut i avføringen. Flere publikasjoner støtter dette. Deretter må vi finne ut om viruset er stabilt i vann og kloakk. Gjennomsnittstiden en bestemt avføring er i kloakksystemet er fire timer, så vi er avhengige av at viruset er stabilt i fire timer. Det må vi teste først, sier Lomba.
– Viruset er sårbart for både såpe og alkohol. Vil det ikke raskt bli ødelagt i kloakken?
– Det er både såpe og alkohol i kloakken som vil drepe viruset. Men man kan oppdage en liten prosent, og det er nok for oss. Da kan vi bruke eksisterende metoder for å kopiere og kvantifisere RNAet i viruset, sier Lomba.
Vil følge viruset fra by til by
Søknaden er levert inn av Mette Myrmel, førsteamanuensis ved NMBU. Også forskere fra Karolinska Institutet og Veterinærinstituttet ønsker å delta i studien.
– Ideen kom til meg for ti dager siden, og Mette hadde fått samme idé. Det var faktisk ansatte ved kloakkrenseanlegget på Bekkelaget som koblet oss sammen, sier Lomba.
NIVA samler prøver fra åtte store renseanlegg i Norge, som til sammen tar imot kloakk fra 20 prosent av den norske befolkningen.
– Dette prosjektet er for å se et overordnet bilde, ikke å finne enkeltpersoner. En epidemi starter ofte i de store byene og spres senere til hele landet. Derfor har Mette foreslått at vi også skal se på små samfunn, altså små renseanlegg, for å se hvordan virus sprer seg, sier Lomba.
