Det er mye uro og usikkerhet i verden akkurat nå, og det blir stadig vanskeligere å forutsi den politiske utviklingen, som kan få store konsekvenser for norske industribedrifter. Blant annet risikerer de å få forsyningskjedene sine forstyrret når globaliseringen bremser eller til og med snur.
Norge er et av de mest globaliserte landene i verden, på 14. plass ifølge 2023 KOF Globalization Index. Rana Foroohar i Financial Times beskriver tiden vi lever i som «angstens tidsalder». Hun viser blant annet til den økende kinesiske nasjonalismen, reindustrialiseringen av USA, fremmarsj av høyrenasjonalister i Europa samtidig som venstreorienterte ledere er valgt i for eksempel Mexico og Storbritannia, som årsaker til at det blir stadig vanskeligere for bedrifter å spå fremtiden.
Slutt på globaliseringen?
De fleste bedrifter, også i Norge, har vært fokusert på effektivitet fra et globalt perspektiv. Nå er de tvunget til å tenke på hvordan de skal redusere risikoen for en «de-globalisering» av verdensøkonomien.
Norge har rykket ned fem plasser i DHL Connectedness Report 2024. Det er et tegn på at globaliseringsiveren allerede har snudd i Norge, og det er også en del av en større internasjonal trend.
Det er et tydelig strategisk tegn på at globaliseringen er på vei ned når mange myndigheter og store industribedrifter har startet å analysere og gjennomgå hvor de produserer produktene sine geografisk.
Volvo er et godt eksempel med de problemer de møtte med leveransene av elbilen EX30 i USA i fjor vår, da det ble innført tollsatser på 100 prosent på elbiler fra Kina. Volvo, som eies av kinesiske Geely, forsøkte først å omgå tariffene ved å flytte produksjonen til USA, men har nå besluttet å utsette innføringen til 2025. EU diskuterer å innføre toll på kinesiske elbiler, det vurderes også om denne skal ha tilbakevirkende kraft.
Halvledere startet trenden
Det var hovedsakelig mangelen på halvledere som fra 2020 påvirket mange bransjer, inkludert bil- og helseindustrien. Det gjorde det klart hvor avhengig Vesten var av Kina og hvor sårbare «just-in-time»-forsyningskjeder var for internasjonale hendelser som pandemien.
Siden den gang har halvledere vært sentrale i rivaliseringen mellom Kina og USA, og både EU og USA har tatt hjem halvlederproduksjon og andre strategiske industrier.
EUs European Chips Act har for eksempel som mål å bygge en ledende produksjonssektor av halvledere innenfor EU. Prosjektet er ment å fokusere på såkalte «mega-fabrikker» og er støttet med 43 milliarder euro i investeringer.
Den samme trenden ser man i dag i mange andre områder hvor industribedrifter forsøker å bygge regionale produksjonsområder for å gjøre dem mindre utsatt for politisk og geopolitisk risiko. Og det haster. I normale tilfeller tar det rundt to år å bygge et komplekst anlegg for . produksjon av halvledere.
Med ny teknologi og metodikk reduseres byggetiden radikalt, og vi ser dette som et raskt økende fokusområde. Dette inkluderer BIM (Building Information Modelling) og AWP (Advanced Work Packaging), som sparer verdifull tid i byggefasen av anlegg og øker automatiseringsnivået.
Det irske konsernet Mercury er et godt eksempel. De er en av de ledende aktørene i Europa innen bygging av anlegg for halvlederproduksjon, og i dag bruker de en svært automatisert designprosess som har hjulpet dem å redusere tiden det tar å designe et anlegg med 65 prosent. Å dra nytte av automatisering er helt avgjørende for at europeiske anlegg raskt kan bygges og settes i drift, og for at de skal være konkurransedyktige når det gjelder tilgjengelighet og være kostnadseffektive.
«Just-in-time» erstattes av «just-in-case»
Investering i løsninger som gir bedrifter bedre innsyn i sine leverandørkjeder, er en annen metode for å takle politisk uro.
De siste årene har ikke «Just-in-time»-konseptet fungert like knirkefritt som før. Gjentatte blokkeringer av Suez-kanalen, som da containerskipet Ever Given kjørte seg fast på tvers av kanalen, samt uroligheter i Midtøsten, har ført til leveringsforsinkelser og høyere transportkostnader.
Den internasjonale usikkerheten har også ført til ustabile råvarepriser. Mest sårbare er næringene som er avhengige av en global forsyningskjede og risikerer høye kostnader ved forsinkelser. Som i byggebransjen, hvor forsinkelser kan føre til både forsinkelsesbøter og høyere personalkostnader når leveranser av viktige materialer blir forsinket, eller i en produksjon hvor en driftsstans er katastrofal. Kort sagt koster nedetid enorme summer.
.png){kind=logo}
En undersøkelse utført av Hexagon for Jovix viser at ventetid på materialer utgjør 15 prosent av personalkostnadene på en byggeplass. For store prosjekter kan dette bety flere titalls millioner kroner.
Derfor mobiliseres det for en enorm utvikling av teknologier for å gi gjennomgående innsyn og bedre kontroll over forsyningskjedene: Internet of Things (IOT), RFID-brikker og strekkoder, i tillegg til kunstig intelligens (AI) for å redusere avfall og levere raskere.
Teknologiene bidrar til bedre oversikt og kommunikasjonsflyt på tvers av forsyningskjedene og gir bedriftene større fleksibilitet til å tilpasse seg uventede omstendigheter – noe som er helt nødvendig i dagens komplekse og uoversiktlige forretningsmiljø.
Her koster fem kilometer ny vei en tredjedel av vanlig pris
