.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad har trålet databasen til Patentstyret på jakt etter norsk, julerelatert teknologi som er patentert eller forsøkt patentert.
En juletrefot uten skruer, to vanningssystemer for juletre og en metode for å få juletreet ut av huset uten barnålsøl, er noe av det vi har funnet.
Teknologien som helt klart har fått størst utbredelse bygger på juletrefot-patentet til industridesigner Hans Joachim Kotthaus.
I 1999 søkte han patent på en «løsbar festeanording», og patentet ble innvilget året etter. Teknologien er sentral i juletrefoten Super Grip som er solgt i titusentalls både i Norge og internasjonalt.
Nå er juletrefot-teknologien patentbeskyttet i USA og en rekke andre land.
- Les også: Per Olav (74) er Norges patentkonge
Juletreet måtte spisses som en blyant
Kotthaus driver firmaet CCD (Creative Concept Design) på Ålgård i Rogaland. Historien bak juletrefot-patentet startet i 1998.
– En jeg samarbeidet med, viste meg en juletrefot som hans far hadde utviklet, forteller industridesigneren til Teknisk Ukeblad.
Den hjemmelagde juletrefoten hadde ikke skruer, men bestod av en krage, plasttunger og en horisontal spiralfjær som gikk rundt omkretsen. Juletreet måtte spisses som en blyant for å bli festet i foten.
– Dette fungerte ikke skikkelig. Ingen gidder å spisse et juletre på den måten, men juletrefoten var en tankevekker og starten for å finne en bedre løsning, forteller han.
Det tok ett år før han fant en helt annen løsning.
I juletrefot-patentet til Kotthaus holdes stammen på juletreet fast av fjærende klemdeler. Helt sentralt er også en mekanisme for å frigjøre juletreet ved å dreie på det.
– Kombinasjonen utgjør patentet. Løsningen for å frigjøre juletreet er genial, sier han.
Juletrefot-patentet ble kommersialisert gjennom juletrefoten Super Grip. Juletrefoten ble også designbeskyttet. Bak sto selskapet Nordic Innovation, der Kotthaus fortsatt er en av eierne.
Super Grip har solgt for millioner, men samtidig har kostnadene vært høye og de store inntektene har uteblitt, viser selskapets regnskaper.
Lokalavisen Gjesdalbuen omtalte i januar at de har lansert en ny, og større versjon av juletrefoten som selges i det amerikanske markedet gjennom et samarbeid med Black and Decker.
– Visjonen er å gjøre den forbedrede Supergrip juletrefoten markedsledende. Vi håper at dette markedet etterhvert vil ta av, sier Kotthaus.
.png){kind=logo}
Ikke alle de norske juleoppfinnelsene har nådd så langt at de har fått innvilget patent eller opplevd noe kommersielt gjennombrudd. Under er noen som ga seg på veien.
Kunne reddet ekteskap
Egne, bitre erfaringer lå til grunn for Olav James Saglands oppfinnelse for å få et juletre ut av huset uten å spre barnåler over alt.
– Jeg prøvde å presse et juletre ut gjennom et mindre vindu i stua. Alle barnålene lå igjen inne i stua. Det var ikke én barnål igjen på treet, forteller Sagland til Teknisk Ukeblad.
Han tenkte at her må det være uante muligheter.
«Fremgangsmåte ved bruk av en foliestrømpe for å unngå barnåldryss fra et brukt juletre», var tittelen på patentsøknaden han så leverte på nyåret i 2002 med bistand fra Patentkontoret i Rogaland.
Oppfinnelsen gikk ut på at en duk var inne i selve juletrefoten som kunne trekkes ut og over treet, slik at det ble en strømpe. Hensikten var også at duken skulle kunne gjenbrukes.
«Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved bruk av en strømpeformet folie(l) for å unngå barnåldryss fra et brukt juletre (3), ved at folien (1) blir magasinert omkring og festet til en rørstuss (2') tilordnet innsiden av en hette (2), som med et senterhull tres inn på treets (3) nedre stamme (3) før det ytre partiet av stammen føres ned til feste i juletrefot (4) med et nedløp (4'), hvori innføres elastiske skiver ( 5 og 5'). Etter endt julefeiring trekkes folien (1) ut fra hetten (2) og anlegges i en sirkel på golvet omkring juletreet, hvoretter all pynt fjernes», heter det blant annet i beskrivelsen av oppfinnelsen.
– Jeg kunne sikkert reddet mange ekteskap hadde denne kommet i produksjon, fleiper rogalendingen.
Han kom imidlertid aldri så langt at det ble laget noen prototype. Oppfinneren oppdaget også at tilsvarende ideer var patentert tidligere i utlandet, så han gikk ikke videre med ideen. Patentsøknaden ble endelig henlagt høsten 2003.
Bruker prototypen hver jul
Juletrær er som kjent evig tørste, og dersom man glemmer å gi dem vann, blir resultatet fort trist.
Tore Ulvund forsøkte å gjøre vanningen enklere med patentet: «Anordning for universal vannfyller med magasin for å fylle opp vannfylte beholdere der vannet forbrukes»
Også denne patentsøknaden ble levert kort tid etter jul, i februar 2014. Oppfinneren var lei av å krype under juletreet for å kontrollere om juletrefoten var tom for vann.
– Det begynte å surre i hodet, for å finne en måte som regulerte vanningen av juletreet selv, forteller Ulvund til Teknisk Ukeblad.
«Hvis man monterer anordningen til en juletrefot med vannbeholder, vil det være enkelt og etterfylle beholderen og juletreet vil automatisk bli påfyll fra magasinet etter hvert som treet drikker vannet og vil da holde seg friskt lenge», heter det i beskrivelsen i patentet.
Han er utdannet prosessingeniør og har laget en prototype av systemet.
– Den fungerer godt, og jeg bruker den fortsatt hver jul, forteller han.
Patentsøknaden ble imidlertid endelig henlagt i 2016 på grunn av manglende svar. Ulvund forteller at han ikke fulgte opp søknaden. Han vurderte kostnadene rundt det å få systemet ut i markedet til å være for høye.
Patenterte hullboring i juletreet
Til slutt må vi også nevne et annet patent som tok opp vanningsproblematikken:
«Fremgangsmåte og anordning for forbedret vanning av avskåret plantedel, særlig avkappet trestamme, fortrinnsvis av typen juletre».
Her gikk den patenterte løsningen ut på å bore et hull inn i stammen på juletreet, for så å tre inn en eller flere veker ved hjelp av en «rett, bøyningsbestandig (stiv) innføringspinne».
Patentet åpnet også for at løsningen kunne brukes som juletrefot
«I en spesiell, meget fordelaktig utførelsesform er nevnte innføringspinne derimot utformet og dimensjonert slik at den i innført tilstand, hvor den har brakt veken(e) på plass i plantedelens kanal, er i stand til å fastholde for eksempel et vanlig juletre i opprettstående stilling (...)», heter det beskrivelsen av patentet.
Patentsøknaden på systemet ble levert i 1996, og den ble innvilget i 1998. Patentet opphørte imidlertid før 2004. Bak patentet sto den nå avdøde ingeniøren og oppfinneren Ragnvald Honganvik.
- Tips fra Patentstyret: Den vanligste feilen norske oppfinnere gjør
