Norske lokalpolitikere må dra av seg nisselua: Slutt å avvise utenlandsk eierskap

Mer enn fire av ti norske kommuner ønsker ikke utenlandskeide selskaper i sin kommune. Ytterligere 14 prosent er lunkne til de samme mulighetene. Bare 44 prosent av kommuner svarer ja på spørsmålet "Betrakter din kommune det som ønskelig med utenlandskeide seøskaper i det lokale næringslivet?". 

 

Det er Innovasjon Norge som har fremskaffet tallene i sin ferske rapport om "Utenlandsinvesteringer i Norge". Innovasjon Norge lanserte rapporten under Arendalsuka i dag. Bakgrunnen er behov for å hente inn ny kunnskap om status for utenlandsinvesteringer i Norge og betydningen de har for norsk økonomi. 

 

Temaet er superviktig. For vår lille nasjon har historisk nytt svært godt av internasjonal kompetanse og investeringer. De store linjene som trekkes i rapporten er etablering av sølvgruvene i Kongsberg, Sam Eydes indtustrieventyr og petroleumsindustrien. Alle fikk betydelig og avgjørende oppstartshjelp utenfra. Noe som igjen la grunnlaget for utvikling av nasjonale industrier og virksomheter. 

 

Rapporten er ikke spesielt avansert, men byr likevel på spennende lesing. Noen smakebiter fra funnene er at utenlandske selskaper gjør det bra i Norge.  Bedre enn "norske" selskaper. De har ikke bare høyere inntjening, men også høyere vekst. De har på den annen side lavere sysselsettingsvekst enn norskeide selskaper, noe som betyr at de har høyere produktivitetsutvikling. Ikke overraskende er da også lønnsveksten høyere enn i det helnorske utvalget. 

 

 

Selskapene med internasjonalt eierskap er overrepresentert i bruk av ordninger som Skattefunn. Det har muligens sammenheng med at selskapene også er overrepresentert i landets mange klynger. Og jada, halvparten av selskapene det er snakk om her, finnes innen petroleumsindustrien. Dette er også hovedårsaken til at det internasjonale eierskapet i Norge ikke er sentrert rundt hovedstaden, slik det gjerne er i andre land. 

 

Det er selvsagt også interessant å avdekke holdningene de utenlandskeide selskapene har til å drive virksomhet i Norge. På den positive siden nevnes naturressurser, flat organisasjonestruktur, høykompetente medarbeidere, god samfunnsmodell, høy produktivitet og god balanse mellom jobb og fritid.

 

Områdene hvor det ønskes forbedringer, er: Infrastruktur, mer fremoverlente lokalpolitikere, støtte til digitalisering, forenkling av virkemiddelapparatet og (!) bedre vær (undersøkelsen ble åpenbart gjort før årets sommer). 

 

Vi har ingen problemer med at det finnes forbedringsområder. Det skulle bare mangle. Og flere av områdere blir nå adressert. Blant annet en gjennomgang av virkemiddelapparatet, forbedring av infrastruktur og initiativ innen digitalisering. 

 

Det mest skremmende med rapporten, er lokalpolitikeres holdninger til investeringer og eierskap utenfra. Når 20 prosent av norske kommuner sier nei til investeringer utenfra - og 40 prosent sier tja - så har vi store utfordringer. Det er selvsagt mulig at enkelte kommuner har dårlige erfaringer med utenlandsk eierskap i lokalsamfunnet. Det er imidlertid ikke sannsynlig at det forklarer de begredelige holdningene. 

 

Det mest urovekkende svaret i rapporten kommer likevel på spørsmålet "Har din kommune utformet en strategi eller handlingsplan for å fremme kommunen som inveseringsmål for utenlandske selskaper? tiltrekke deg utenlandske investeringer?" Bare en av 20 kommuner (4,9 prosent) svarer "ja". 5,8 prosent svarer regelrett "nei" og nesten ni av ti kommuner svarer "vet ikke / ikke relevant".

 

"Norge er gode på innovasjon. Men vi er ikke like gode på å fortelle verden hva vi gjør", messer gjerne folkene fra Innovasjon Norge. Det har de helt rett i - og de er i ferd med å gjøre noe med det. For vi trenger de utenlandske investorene og etableringene for å skape mer aktivitet, som igjen skaper sysselsetting, lokal aktivitet og kompetanseutvikling i Norge. Og det haster - for aktiviteten i petroleumsindustrien varer ikke evig. 

 

Og om vi er så heldige at vi klarer å tiltrekke oss utenlandske investorer til landet, må norske lokalpolitikere - med ordførerne i spissen - gå gjennom en holdningsendring. De må komme på offensiven og ønske interessentene velkommen. De må være nysgjerrige og gjøre det attraktivt for utenlandske selskaper og investorer å ta kontakt.