.jpg){kind=small}
En rapport om britisk tidevannskraft har fått omfattende oppmerksomhet i internasjonale medier.
Her kommer det blant annet frem at norsk teknologi, kan drastisk redusere finansieringskostnadene ved tidevannskraft fra laguner.
Rapporten ble til etter at den britiske regjeringen ønsket en uavhengig utredning av hvilken plass tidevannskraft kan få i Storbritannias energimiks i fremtiden.
Kraft fra tidevannslaguner kan bli langt billigere enn kjernekraft, meldte Bloomberg etter at rapporten kom ut på torsdag. Britenes tidligere energiminister Charles Hendry står bak rapporten.
- Hele døgnet, hele året: 77 folkeinvestorer skal holde det svevende, norske kraftverket i himmelen
Norsk teknologi
En av de store utfordringene ved tidevannskraft, er å få investeringskostnadene ytterligere ned.
I en egen del om kostnadsreduksjon og innovasjon trekker Hendry frem teknologien til det lille, norske selskapet Tidetec.
En utfordring ved dagens tidevannskraftverk er at vannet renner inn og ut av lagunene, men turbinene har ikke like god virkningsgrad begge veier. Tidetec har utviklet en løsning på dette ved å dreie hele turbinen.
Tidetecs er den eneste konkrete teknologien som blir omtalt, i tillegg til såkalte trippelregulerte turbiner fra gigantene General Electrics og Andritz Hydro, som er tradisjonelle vannkraftturbiner.
- Dette ser de etter: Statoil skal investere i 15-25 grønne teknologier
– Kvalitetsstempel
I Tidetec er de lykkelige over omtalen.
– Dette er veldig vesentlig for oss, sier Joachim Amland, teknologisjef i Tidetec.
Han forteller at innholdet i rapporten har vekket interessen for selskapet hos de store turbinprodusentene.
– Det er et kvalitetsstempel og det gjør veien videre for oss litt lettere, sier Amland om omtalen i rapporten.
Det norske gründerselskapet er nå i en prosess for å knytte seg til en industriell partner, uten at Amland kan røpe hvem dette er ennå.
Han mener deres løsning er langt mer effektive enn selv de mest effektive trippelregulerte turbiner.
– Fordi den ikke dreier, så vil du ikke greie å lukke gapet til en perfekt optimalisert turbin som går begge veier, sier han og sikter til at de trippelregulerte turbinene kun dreier turbinbladene.
Tekniske Ukeblad har flere ganger omtalt selskapet som startet med høytsvevende planer om en bro som produserer strøm av tidevann.
- Gir ikke opp drømmen: Her vil samer bygge tre ganger større enn Alta-kraftverket
5 tWh årlig
Tidetec mener deres løsning med roterende turbiner, kan bidra til at det blir produsert langt mer kraft.
– Vi har regnet oss frem til at dersom tidevannsmarkedet i Storbritannia skulle bli fullt utbygget, så tilsvarer Tidetecs løsning 5 tWh årlig i økning, sier Amland.
Det vil si en økning fra 45 tWh årlig uten løsningen - til 50 tWh årlig med de roterende turbinene.
Da har de lagt til grunn at det blir bygget ut 25.000 MW installert tidevannslagunekraft. Per i dag er det planlagt 16.000 MW, ifølge Amland.
Ny prototype
I høst testet Tidetec dreiemekanismen på bunnen av Svelvikstrømmen, én av Norges sterkeste tidevannsstrømmer. Det var en 13 år gammel ide som da ble testet på det smaleste av Drammensfjorden.
– Vi fikk alle resultatene vi trengte. Alt fungerte som det skulle. Det viser at vi har et bra design på dreiemekanismen, sier Amland.
Se turbinen dreie rundt i videoen under. Artikkelen fortsetter nedenfor.
Neste steg blir å bruke nesten eksakt samme dreieløsning, med litt høyere effekt på motoren.
De holder på å skaffe finansiering for å bygge neste prototype, en demonstrator som skal vise hele systemet.
– Det vil vi gjerne gjøre sammen med en av de store turbinprodusentene, som har mulighet til å levere på disse anbudene, sier Amland og sikter mot de store prosjektene som er på tegnebordet i Storbritannia.
- - Man kan lure på motivene bak: Frifinnes for teknologityveri etter anklager fra Andritz
- Halverer nedbetalingstiden
«Et mulig eksempel er Tidetecs roterende 'turret'», skriver Charles Hendry i rapporten og viser til teknologi som kan redusere kostnadene.
«Jeg har fått råd om at dette vil muliggjøre optimal virkningsgrad i begge retninger, siden toveisvirkende turbiner har redusert virkningsgrad på innkommende tidevann», skriver Hendry i rapporten.
Han viser til at Tidetec estimerer at det er mulig å spare 5 - 10 prosent på turbindesignet med deres teknologi, og at kraftproduksjonen kan øke med 7-8 prosent.
– Dette er konservative estimater, forklarer Amland i Tidetec. Han mener de kan redusere kostnaden på turbinen med opp til 20 prosent.
– Vår turbin er 35 prosent lettere enn den trippelregulerte, det betyr mindre materialbruk.
De har også simuleringer som viser opp til 11 prosent økning i kraftproduksjonen.
– For et anlegg er det ganske vesentlig å produsere 11 prosent mer strøm, med 10 prosent lavere kostnad. Nedbetalingstiden på anleggene blir halvert, sier han.
Tidligere energiminister Charles Hendry forteller til Teknisk Ukeblad at han ble tipset om Tidetecs arbeid av en britisk investor. Han syntes det var et veldig nyttig eksempel på hvordan tidevannskraft-teknologien, som mange anser som veldig moden, fortsatt kan utvikles.
- Jeg tok det derfor med i rapporten som et eksempel på de teknologiske endringene som er mulige, skriver Hendry i en epost.
Gigantisk lagune
Rapporten fra Hendry støtter blant annet utbyggingen av Swansea Bay Tidal Lagoon.
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt dette 320 MW-prosjektet med bygging av en gigantisk lagune rundt byen Swansea i Wales.
Han anbefaler utbygging av dette prosjektet for å høste erfaringer, slik at kostnadene kan bringes ytterligere ned på større prosjekter.
I Swansea skal det brukes trippelregulerte turbiner fra Andritz Hydro og kraftverket skal utnytte én av de største tidevannsforskjellene i verden. Dersom utbyggerne får en avtale om subsidiering, kan byggingen av dette anlegget starte i 2018, ifølge The Guardian.
– Jeg mener det er klart bevist at tidevannslaguner kan spille en kostnadseffektiv rolle i den britiske energimiksen, uttalte Hendry i en melding torsdag.
- Lars Magnar erstattet kommunens svingete tunnel: Tegnet en rett strek på kommunekartet - sparte 125 millioner
