– Mange vitenskapelige ansatte har svært liten eller ingen doktorgradsproduksjon. Situasjonen er uforenlig med ambisjonen om å bli eliteuniversitet, sier Foss, som selv i snart 20 år har vært professor i teknisk kybernetikk ved NTNU.
Få doktorgrader
Foss viser til at det ved de fire store tekniske universitetene i Norge utdannes i snitt mellom 0,15 – 0,25 stipendiater pr. vitenskapelig ansatt pr. år.
– Tallene er for lave. Stikkprøver fra de beste europeiske universitetene som ETH i Zürich og TU Delft i Nederland viser tall på rundt 1,0. Dette er universiteter som vi liker å sammenligne oss med, sier Foss.
Han understreker at dette selvsagt ikke gjelder alle norske professorer.
– Mange har en høy produksjon. Det betyr at mange har ingen produksjon, og det vil forundre meg mye om ikke situasjonen er lik for publisering i vitenskapelige tidsskrifter og evnen til å tilstrekke seg eksterne forskningsmidler. Dette er indikatorer som sier mye om forskningskvalitet.
Må gå i seg selv
NTNU-professoren mener at det er på høy tid at universitetene går i seg selv.
– De har i en årrekke latt være å ta tak i noen ubehagelige utfordringer. De må konkretisere hva de forventer av sine professorer. Forskningsproduksjonen må økes for en stor gruppe professorer. Det holder ikke å ha noen fyrtårn dersom hovedmassen ligger for lavt. I klartekst betyr det at middelmådighet ikke kan aksepteres ved universiteter med høyere forskningsambisjoner, sier Foss.
NTNU-professoren smiler av at han selv som tidligere NTNU-styremedlem har vært med å vedta NTNUs mål om å være blant de 10 beste tekniske universitetene i Europa innen 2020. I fjor var NTNU ikke blant de 200 beste universitetene, da The Times lanserte resultatene av sin årlige universitetsranking. I Studentundersøkelsen 2008 må NTNU dele teknologitronen med Universitetet i Oslo.
– Målet om å være blant de 10 beste er meget ambisiøst. Det krever gå-i-oss-selv-tiltak over hele fjøla.
Sats på forskningsuniversitet
Stjernø-utvalget har forslått å slå sammen 38 universiteter og høyskoler til åtte universiteter. Denne modellen har Bjarne Foss liten tro på. Han mener at det i stedet bør satses på forskningsuniversiteter og vanlige universiteter.
– Norge trenger noen få forskningsuniversiteter med høye ambisjoner. I dag foregår 98-99 prosent av all forskning utenfor Norges grenser. Norge er bare et lite punkt på kartet i den internasjonale forskningsverden og vi trenger synlige institusjoner for å få aksess.
Foss tror den riktige veien å gå er å satse på lite knippe norske universiteter med et mindre antall studenter som fokuserer på doktorgrads- og mastergradsutdanning, mens resten av sektoren har fokus på bachelor- og mastergradsutdanning.
– Jeg mener det vil gi bedre utdanning og bedre forskning for hver offentlige krone som bevilges.
