Rett på sak, dette er konseptet: Supplyskip tråler havet etter plast. Katalysatoren plassert på skipene gjør fangsten om til drivstoff. Drivstoffet kan sørge for skipenes fremdrift. Drivstoffet som ikke brukes, selges.
Idéen kan hjelpe både miljøet og norske rederier:
Ifølge World Economic Forum (WEC, pdf) tilføres havet minst åtte millioner tonn plast hvert år – tilsvarende å dumpe en søppelbil med plast i havet hvert minutt. Dersom utviklingen fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050, ifølge WEC.
Samtidig ligger 90 norske supplyskip til kai uten oppdrag, ifølge den siste oversikten fra Maritime.no.
Bak konseptet står to norske selskap fra hver sin bransje og landsdel: Oslo-baserte Quantafuel og Norlense fra Strønstad i Nordland.
Tråle havet etter plast
Quantafuel har patent på en katalysator som omgjør plast til syntetisk drivstoff.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, gjør katalysatoren jobben svært effektivt i små anlegg med høyere virkningsgrad enn gigantiske anlegg, basert på den velkjente Fischer-Tropsch-prosessen.
Selskapet har allerede solgt sine minifabrikker til Mexico og England, og har flere anlegg under planlegging i blant annet Norge og Danmark.
Nå vil Quantafuel montere anlegget sitt på supplyskip, og samle plast på verdens hav. Selskapet har innledet et samarbeid med Norlense, som til vanlig lager lensesystemer til oljevern. De utvikler nå lenser for å samle inn plasten.
– Vi må rydde opp i havet. Det er flott med idealister som plukker plast langs strendene, men det hjelper ikke på plasten som allerede ligger i vannet. Da trenger vi tyngre skyts, sier Svein Fjellstad, ansvarlig for havprosjektet i Quantafuel.
- Batterifiskebåt: Karoline har gått et helt år uten driftsavbrudd
– En glimrende idé
Før jul la selskapet frem konseptet for Klima- og miljødepartementet.
– De synes det var en glimrende idé, men ønsket ikke å støtte prosjektet direkte økonomisk, sier Fjellstad.
Hugo Svendsen, leder for forskning og utvikling i Norlense, er hemmelighetsfull om samarbeidet med Quantafuel. Han ønsker ikke å fortelle hva slags lenser selskapet utvikler for å høste plast.
Svendsen forteller imidlertid at oppsamling av marint avfall i lengre tid har vært interessant for selskapet.
– Vi ser et tydelig forretningsområde her. Havforsøpling er et økende problem som får stadig mer oppmerksomhet. Vi får spørsmål om det hele tiden fra mennesker som jobber med naturvern, sier Svendsen til Teknisk Ukeblad.
- Fra september kreves det i alle nye skip: Den norske løsningen er den eneste som er godkjent i USA
– Stor interesse fra shippingbransjen
– En ting er å samle plasten opp, en annen ting er å gjøre noe med det som samles opp. Her har Quantafuel en god løsning, sier Svendsen.
Fjellstad i Quantafuel melder om stor interesse fra shippingbransjen både nasjonalt og internasjonalt. Han vil likevel ikke avsløre navn på eventuelle fremtidige samarbeidspartnere, ettersom kontraktene ikke er underskrevet enda.
– De store internasjonale rederiene har prosjekter for å gjøre shipping mer grønt. Det er klart de er positive til et sånt forslag, sier Fjellstad.
- Industriaktører reagerer med vantro: Bestiller nye Kystvakt-skip basert på gammelt design
– En elegant løsning
Andrew Booth, seniorforsker ved Sintef Ocean, mener forslaget er en elegant løsning på deler av plastproblemet.
– Her har de en potensiell forretningsmodell, i og med at de gjør om plasten til drivstoff. Dersom det skal fungere kommersielt, er det svært viktig at konseptet kan bli lønnsomt. Det er vanskelig å gjennomføre slike tiltak hvis man ikke tjener penger, sier Booth.
Han legger imidlertid vekt på deler av problemet. Estimater fra den britiske konsulentfirmaet Eunomia sier at rundt én prosent av plasten ligger på havoverflaten. Fem prosent ligger på strendene, mens hele 94 prosent ligger på eller nær havets bunn, ifølge Eunomia.
Fjellstad i Quantafuel sier at de i første omgang konsentrerer seg om plasten som flyter i de øverste lagene i havet. Dermed er det en stor del av plasten man ikke får med seg. Likevel er Booth positiv til ideen.
– Dersom det kommer en teknologi som samler plast på havbunnen, er det fantastisk. Men sjansene for at det skjer er veldig små. Det er viktig å samle inn det som er mulig å samle inn. Når du klarer det, kan du gå løs på de vanskeligere oppgavene, sier Booth.
Den største utfordringen vil ifølge Booth være å gjøre prosjektet lønnsomt. I gjennomsnitt finnes det mindre enn én kilo plast per kilometer i havoverflaten, ifølge Eunomia. Men i havstrømsvirvelområdene, også kalt gyre, kan plastkonsentrasjonen være mye høyere. Det er i disse områdene The Ocean Cleanup-prosjektet ønsker å samle plast.
– Potensialet er størst i disse områdene, sier Booth.
- Denne strømpluggen vekker sterke reaksjoner: Hurtigruten velger bort internasjonal standard
– Verdt å se nærmere på
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping, mener prosjektet er veldig positivt.
– Her er det et teknologisk miljø som vil finne en god løsning på miljøutfordringer. Det er vel verdt å se nærmere på, sier hun.
Nils A. Liaaen, kommersiell sjef i samme shippingselskap, forteller at dagens shippingmarked er det dårligste på 30 år.
– Det er forferdelig. Vi har fem av 25 skip i opplag nå, sier han.
Møkster mener bransjenedgangen gjør det desto mer interessant for dem å finne alternativ aktivitet for skipene.
– Vi ser på alle gode prosjekter som kan bidra til aktivitet. Vi ha også god kompetanse i å kjøre med lenser, ettersom vi er vant med oljevernutstyr, sier hun.
- Full krise på verftet: Forsvarets største skip ligger fortsatt i Sør-Korea
– Skjær i sjøen
Liaaen fremhever to skjær i sjøen for plastsamlende supplyskip.
– Jeg er usikker på hvordan man skal tjene penger på det, eller om det må skje i regi av en miljøorganisasjon, sier Liaaen.
– Å konvertere plast til olje for å drive skipet, kan også medføre utfordringer. Dieseloljen i motoren har en spesifikasjon. Dersom man forandrer veldig på dieseloljen, kan man bryte garantien. Det er nødvendig med en prosess rundt dette, sier Liaaen.
Shipping-sjef Møkster oppfordrer myndighetene om å bygge en solid struktur for å legge til rette for teknologiske miljøtiltak.
– Vi er et land med rike naturressurser, og er flinke på teknologiutvikling. Vi bør være ledende i å finne løsninger på miljøutfordringer også, sier Møkster.
- Etterligner en delfins bevegelser: Kan redusere energibehovet med inntil 50 prosent
Miljøministeren: – Særlig viktig med godt havmiljø
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier at han ikke kjenner Quantafuel-prosjektet godt nok til å ha en velbegrunnet mening om det.
– Men generelt er det bra med alle tiltak som kan bidra til å minske forsøplingen i havet. Et godt havmiljø er særlig viktig for Norge med sine store interesser og verdier knyttet til havet, sier han til Teknisk Ukeblad.
Helgesen mener regjeringen prioriterer arbeidet mot slik slik forsøpling.
– Det er også et område der innsats i andre land har betydning for oss – plastavfall og annet avfall fraktes over store avstander med havstrømmer, fortsetter han.
Miljøministeren sier det er behov for mer kunnskap og innovasjon for å løse problemet.
– I budsjettet for 2017 har vi mer enn doblet rammene for tilskudd til frivilliges opprydning i marin forsøpling, sier Helgesen.
- 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig?
