Rundt 80 prosent av
plastbæreposen e brukes til håndtering av avfall og svært få poser havner i naturen.
Miljøverndepartementet ba tidligere i år Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdere
miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer. Norconsult har bistått SFT. Vurderingen
viser at plastposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn
papirposer.
Bærenett mest miljøvennlig
Det produseres likevel flere plastbæreposer enn nødvendig, og det vil være en viss
miljøgevinst å erstatte noen av posene med bærenett av plast eller tekstiler.
- Plastbæreposene bør ikke fjernes fra markedet, men vi er godt fornøyd med at det nå tilbys
mange varianter av bærenett på markedet. Bærenett av plast eller tekstiler er mest
miljøvennlige, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Plastbæreposene gjenbrukes
Plastbæreposer utgjør ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall, men spiller en viktig rolle i
dagens avfallshåndtering. 60 prosent av plastbæreposene gjenbrukes som emballasje for
restavfall fra husholdningene, og 22 prosent brukes om igjen til emballasje for panteflasker,
metall, glass og klær til returpunkter.
De resterende 18 prosent av plastbæreposene brukes ikke i avfallshåndteringen. 15 prosent av
disse posene leveres til materialgjenvinning og 3 prosent ender som restavfall.
Ikke et forsøplingsproblem
Undersøkelser viser at plastbæreposene utgjør et ubetydelig forsøplingsproblem i Norge.
Det finnes også bionedbrytbare plastposer med vesentlig tilsetning av planteråstoff. De skaper
imidlertid problemer i plastretursystemet fordi de forringer sluttproduktet hvis innslaget av
dem blir for stort. Det er derfor ikke ønskelig at disse bionedbrytbare posene blandes med
annen plast.
